Oppreisningserstatning for forsøk etter skadeerstatningsloven

Abstract

Oppgaven skal redegjøre for oppreisningserstatning for forsøk, og undersøke om det foreligger en tilfredsstillende hjemmel. Dette er en problemstilling som handler om hvilke forsøkshandlinger som kvalifiserer for oppreisning etter skadeerstatningsloven. For å svare på problemstillingen vil oppgaven benytte alminnelig juridisk metode.

Oppgaven vil fokusere på oppreisningserstatning for forsøk på straffbare handlinger i medhold av den alminnelige hjemmelen i skadeerstatningsloven § 3-5, jf. § 3-3. Dermed vil oppgaven avgrenses mot oppreisningserstatning for krenking av privatlivets fred og æreskrenkelser i medhold av skadeerstatningsloven §§ 3-6 og 3-6a.

Problemstillingen ikke besvart i skadeerstatningsloven eller i tilhørende forarbeider. Høyesterett avklarte problemstillingen for første gang i en avgjørelse fra 2011. De stadfestet da gjennom en de lege lata drøftelse, at oppreisning også kan tilkjennes for rene forsøk på overtredelser i medhold av skl. § 3-5 bokstav b, jf. § 3-3. Rettssetningen fra avgjørelsen er i dag en viktig avklarende rettskilde, og danner prejudikat knyttet til problemstillingen.

Oppgaven vil analysere rettssetningen og det bakenforliggende resonnementet til Høyesterett nærmere. Rettssetningens holdbarhet vil prøves på andre straffbare handlinger i medhold av skadeerstatningsloven § 3-5 første ledd bokstav b, jf. § 3-3. Prejudikatets rettslige forankring vil også drøftes i lys av det særlige lovkravet som gjelder for oppreisningserstatning