Desentrale lærings- og mestringstilbud- Effekten av et digitalt artrosekurs for pasienter på Helgeland

Abstract

SAMMENDRAG

Bakgrunn Artrose er en vanlig kronisk leddsykdom og ofte årsak til smerte, funksjonsnedsettelse og redusert livskvalitet. Tilstanden rammer særlig eldre, og behovet for helse- og omsorgstjenester øker med alderen. I distriktsområder som Helgeland kan de geografiske forholdene gi utfordringer med å oppnå lik tilgang til helsetjenester og helsefaglig kompetanse. Desentrale lærings- og mestringskurs kan bidra til å møte dette behovet, og styrke pasientenes funksjon og egenmestring.

Metode Studien er gjennomført som en kvasieksperimentell studie, som inkluderer pasienter med mild til moderat artrose i hofter eller knær. Målingene ble gjort ved bruk av de validerte spørreskjemaene KOOS og HOOS. Data ble samlet inn før og seks måneder etter intervensjonen «Artroseskole». Disse var på ordinalnivå og ikke-normalfordelte, og ble derfor analysert ved hjelp av Wilcoxon Signed-Rank Test. Det er også gjennomført estimert sesongkorrigering av data, basert på tidligere studier av sesongvariasjoner. Det ble i tillegg gjennomført strukturert litteratursøk for å innblikk i tidligere studier på lærings- og mestringskurs til artrosepasienter.

Resultat Av 26 inviterte, svarte 19 pasienter både før og etter intervensjonen. Resultatene viste tendenser til positiv effekt for pasienter med kneartrose, hvor noen av funnene også var statistisk signifikant (p≤ 0,05). Resultatene for sesongkorrigering forsterket effekten for dimensjonen Smerte ytterligere. Hos pasientene med hofteartrose ble det ikke funnet statistisk signifikante endringer, men de rapporterte endringer i HOOS-skår som oversteg terskelen for minste klinisk relevante endring. Litteraturgjennomgangen støttet funn som viste at digitale tilbud kan ha positiv effekt på egenmestring, fysisk funksjon og symptomreduksjon, samt bidra til redusert behov for kirurgisk behandling og mindre bruk av smertestillende.

Konklusjon Desentrale lærings- og mestringskurs kan være en nyttig og relevant tilnærming til oppfølging av personer med artrose i distriktene. De kan være et viktig supplement til eksisterende helsetjenester og bidra til bedre tilgjengelighet, økt bærekraft og bedre utnyttelse av fagkompetanse. I fremtidige studier anbefales det å gjennomføre randomisert kontrollert studie med et større utvalg for å oppnå høyrere statistisk styrke.

ABSTRACT

Background Osteoarthritis is a common chronic joint disease and a frequent cause of pain, functional impairment, and reduced quality of life. The condition primarily affects older adults, and the demand for healthcare services increases with age. In rural areas such as Helgeland, geographic factors can pose challenges to achieving equal access to healthcare services and professional expertise. Decentralized education and self-management courses may help address these challenges by enhancing patients' function and self-efficacy.

Method The study was conducted as a quasi-experimental study, including patients with mild to moderate osteoarthritis in the hips or knees. Measurements were taken using the validated KOOS and HOOS questionnaires. Data were collected before and six months after the intervention "Osteoarthritis School." The Wilcoxon Signed-Rank Test was used for analysis, as the responses were ordinal and non-normally distributed. An estimated seasonal adjustment of the data was also performed, based on previous studies of seasonal variation. In addition, a structured literature review was conducted to gain insight into prior research on patient education and self-management programs for individuals with osteoarthritis.

Results Of the 26 invited participants, 19 completed the questionnaires both before and after the intervention. The results indicated a tendency toward a positive effect for patients with knee osteoarthritis, with some findings also reaching statistical significance (p ≤ 0.05). Seasonal adjustment further strengthened the effect for the Pain subscale. Among patients with hip osteoarthritis, no statistically significant changes were found, but they reported changes in HOOS scores that exceeded the threshold for minimal clinically important difference. The literature review supported findings indicating that digital interventions may have a positive impact on self-management, physical function, and symptom reduction, as well as contribute to reduced need for surgical treatment and decreased use of pain medication.

Conclusion Decentralized education and self-management courses may be a useful and relevant approach for the follow-up of individuals with osteoarthritis in rural areas. These programs can serve as an important supplement to existing healthcare services and contribute to improved accessibility, increased sustainability, and more effective use of healthcare expertise. Future studies are recommended to employ a randomized controlled trial design with a larger sample size to achieve greater statistical power.