Støypåvirket jobbtrivsel blant sysselsatte: risikofaktorer og yrkesforskjeller En deskriptiv analyse med data fra HUNT studien

Abstract

1 Sammendrag

1.1 Bakgrunn

Støyeksponering er en viktig modifiserbar risikofaktor for utvikling av hørselstap og påvirket jobbtrivsel. Det er i dag dokumentert flere risikofaktorer for nedsatt hørsel, hvor høy alder og støyeksponering er viktigst. For å tilrettelegge for at arbeidslivet er tilgjengelig for så mange som mulig, så lenge som mulig, er god jobbtrivsel en viktig faktor. Denne studien ønsker å utforske hvordan støy påvirker jobbtrivsel, samt identifisere mulige risikofaktorer og yrkesforskjeller i en norsk populasjon.

1.2 Materiale og metode

Denne studien benyttet data fra populasjonsstudien HUNT4 Hørsel, som består av audiometriske tester og spørreskjema som dekker temaer om hørsel, støyeksponering og jobbtrivsel. Basert på personnummer ble data fra HUNT4 Hørsel koblet med yrkesdata fra SSB. Datasettet ble analysert i STATA ved hjelp av krysstabeller. Sammenhenger ble vurdert med chi-kvadrat test og Cramér's V.

1.3 Resultater

Det totale utvalget besto av 18 374 sysselsatte, hvorav 55 % (n = 10 083) kvinner. Median alder var 49 år. 32 % (n = 5 800) rapporterte om støypåvirket jobbtrivsel og 37 % (n = 6 851) oppga å være daglig eller nesten daglig utsatt for støy i arbeidet. En høy andel på 35 % (n = 6 437) tror de har nedsatt hørsel, mens nedsatt hørsel målt med rentoneaudiometri (PTA > 20 dB) ble observert blant 9 % (n = 1 621).

1.4 Fortolkning

Denne studien viser høy forekomst av støyeksponering og støypåvirket jobbtrivsel blant sysselsatte. Identifiserte risikofaktorer er mannlig kjønn, alder under 40 år, selvrapportert nedsatt hørsel, støyeksponering og blåsnippyrker. Det ser ut til at hørselstap predikerer støypåvirket jobbtrivsel blant hvitsnipparbeidere, mens det er selve støydosen i omgivelsene som predikerer dette blant blåsnipparbeidere. Yrkesgruppen med høyest prevalens av støyeksponering og støypåvirket jobbtrivsel var førskolelærere. Et interessant mønster i denne studien, er at det tilsynelatende kan virke som at grad av kontroll og forutsigbarhet over støyeksponeringen, predikerer i hvilken grad støy påvirker jobbtrivsel. For å kunne utforske dette nærmere, er videre forskning nødvendig.