From Resilience to Resistance: A longitudinal multimodal ethnographic study among young Haitians

Abstract

This thesis provides an ethnographic exploration of the resilience, agency, and creative strategies of Haitian youth connected to a youth club in Delmas 31–33, Port-au-Prince. The study employs collaborative, multimodal, and sensorial methodologies to interpret embodied and performed expressions. Conducted over six years (2012–2018), the longitudinal approach allowed for the development of trust and deeper insights into the participants’ lived experiences and negotiations of harsh social realities shaped by neo-colonial structures of poverty and oppression. The study investigates paradoxical sources of resilience, such as finding strength in sadness, identifying capacities that help youth negotiate moral selves and respected identities. The study also identifies gendered threats and reasons for social exclusion, while exploring empirical concepts illustrating how Haitian youth transition from “falling” through “rising” and “finding balance” to “balancing forward.” The study reveals creative strategies for navigating oppressive hierarchies and conflicting moral beliefs, with faith in the spiritual presence of revolutionary ancestors serving as a source to resistance and liberation. These findings highlight the embodied and transgenerational wisdom rooted in local cultures of resistance. Further, the study reflects on its methodological contributions through the collaborative creation of a hip-hop song and music video. While also focusing on the youths’ tendency for “subjunctive tactics” to express, perform and embody a hopefulness that is deeply aware of life’s’ uncertainties. It provides the theoretical contribution of highlighting the usefulness of looking for subjunctive markers when researching youth in vulnerable positions, to grasp the complexities of lived experience. The thesis offers critical reflections that contribute to a broad range of scholarly fields, especially to the understudied field of Haitian youth, but also to studies of marginalized youth across the globe. Enhancing the participating youths’ voices, the study contribute invaluable insights to debates on decoloniality.

Denne avhandlingen gir en etnografisk utforskning av motstandskraft og kreative strategier blant haitiske ungdommer tilknyttet en ungdomsklubb i Delmas 31–33, Port-au-Prince. Studien benytter seg av samarbeidsbaserte, multimodale og sanselige metodologier for å tolke kroppslige og performative uttrykk. Gjennomført over seks år (2012–2018) har den longitudinelle tilnærmingen muliggjort utvikling av tillit og dypere innsikt i deltakernes levde erfaringer og forhandlinger med harde sosiale realiteter formet av nykoloniale strukturer, fattigdom og undertrykkelse. Studien undersøker paradoksale kilder til motstandskraft, som å finne styrke i tristhet, og identifiserer kapasitetene som hjelper ungdommer med å forhandle frem moralske og respekterte identiteter. Den identifiserer også kjønnsrelaterte trusler og årsaker til sosial ekskludering, samtidig som den utforsker empiriske konsepter som illustrerer hvordan haitiske ungdommer går fra å "falle" til å "reise seg," "finne balanse" og "balansere fremover." Studien avdekker kreative strategier for å navigere undertrykkende hierarkier og motstridende moralske overbevisninger, der troen på en spirituell tilstedeværelse av revolusjonære forfedre fungerer som en kilde til motstand og frigjøring. Disse funnene fremhever den kroppslige og transgenerasjonelle visdommen som er forankret i lokale motstandskulturer. Videre reflekterer studien over sine metodologiske bidrag gjennom det samarbeidsbaserte arbeidet med å skape en hiphop-låt og musikkvideo. Den fokuserer også på ungdommenes tendens til å bruke "subjunktive taktikker" for å uttrykke, kroppsliggjøre og praktisere et fremtidshåp som er dypt bevisst på livets usikkerheter. Studien gir et teoretisk bidrag ved å fremheve nytten av å lete etter subjunktive markører når man forsker på ungdom i sårbare posisjoner, for å bedre få tak på kompleksiteten i deres levde erfaringer. Avhandlingen tilbyr kritiske refleksjoner som bidrar til et bredt spekter av akademiske felt, spesielt til det underutforskede feltet haitisk ungdom, men også til studier av marginaliserte ungdommer over hele verden. Ved å forsterke stemmene til de deltakende ungdommene, gir studien uvurderlige innsikter til debatter om dekolonialitet.