I hvilken grad driftstilbehørspant omfatter fiber og fjernvarmenett

Abstract

Temaet for avhandlingen er i hvilken grad driftstilbehørspant kan omfatte fiber- og fjernvarmenett nedgravd på andres eiendommer, under den forutsetning at fiber- og fjernvarmenettselskapet har en utinglyst servitutt på fremmed manns grunn.

I forbindelse med utbygging av fiber- og fjernvarmekabler legges ofte kablene på grunn som omfattes av en privatpersons eiendomsrett. For å kunne legge kablene på en privatpersons eiendom kreves en bruksrett til eiendommen. Ofte velger fiber- og fjernvarmeselskaper å ikke tinglyse denne rettigheten fordi prosessen både er tidskrevende og kostbar. Dersom selskapet hadde tinglyst rettigheten ville den fått rettsvern, og selskapet ville sikret seg mot tredjeparts innsigelser.

Hvis selskapet som eier fiber- og fjernvarmenettet går konkurs med en utinglyst servitutt på fremmed manns grunn, og banken har tatt gyldig driftstilbehørspant i fiber- og fjernvarmekablene, kan det oppstå en trepartskonflikt mellom banken, grunneier og konkursboet.

Problemstillingen er om fiber- og fjernvarmekablene kan selges når selskapet har gått konkurs, og videre dersom kablene kan selges, hvordan de økonomiske verdiene skal fordeles. For å kunne løse problemstillingen må hver parts rettsposisjon vurderes.

The topic of this thesis is to what extent a floating charge over operating accessories can include fiber and district heating networks buried on third-party property, assuming the fiber and district heating company holds a non-registered easement on that land.

In connection with the installation of fiber and district heating cables, these are often laid on land owned by private individuals. To lawfully install cables on private property, a right of use (easement) is required. Companies operating such infrastructure often choose not to register this right, as the process can be both time-consuming and costly. Had the company registered the easement, it would have obtained legal protection against third-party claims.

If the company that owns the fiber and district heating network goes bankrupt while holding a non-registered easement on another party’s land, and a bank has taken a valid floating charge over the network, a tripartite conflict may arise between the bank, the landowner, and the bankruptcy estate.

The issue is whether the fiber and district heating cables can be sold when the company has gone bankrupt, and if so, how the economic value should be distributed. To resolve this issue, the legal position of each party must be assessed.