Show simple item record

dc.contributor.advisorGram, Inger Torhild
dc.contributor.authorNordahl, Tonje Lisa
dc.date.accessioned2012-09-28T09:00:05Z
dc.date.available2012-09-28T09:00:05Z
dc.date.issued2012-05-29
dc.description.abstractSigarettrøyking er hovedårsaken til hjerte-karsykdommer, lungekreft og respiratoriske sykdommer. De siste 10 årene har vi sett en markant nedgang i antall røykere i Norge både hos kvinner og menn. De tradisjonelle virkemidlene Norge har brukt i kampen mot røyk har så langt gitt gode resultater. Likevel er det fortsatt 780 000 i Norge som røyker daglig (2009), og årlig dør ca 5000 kvinner og menn (2009) av røykerelaterte sykdommer. Samtidig med at andelen røykere i Norge er gått ned, er andelen snusbrukere gått opp både hos kvinner og menn. Snus er blitt et populært alternativ til røyk. En rekke studier i Sverige og USA har vist at bruk av snus kan gi alvorlige sykdommer. Derimot er det ingen tvil i forskningsmiljøet om at snus gir en markant risikoreduksjon for det enkelte individ sammenlignet med røyk. Skepsisen til bruk av snus er i hovedsak basert på manglende kunnskaper om langtidseffekten og de eksakte skadene snus kan gi. Snus som skadereduksjonsmiddel ble først nevnt av svenske forskere i 1990-årene, da det viste seg at Sverige hadde lavest andel av lungekreft. Dette til tross for at tobakksforbruket pr. capita var det samme som i mange andre land. Forskjellen var at i Sverige ble 50% av tobakken konsumert som snus. I Norge satte SIRUS rapporten (2009) fart på diskusjonen angående snus som skadereduksjonsmiddel ved røykeslutt. Ulike medisinske hjelpemidler har eksistert på det norske markedet i ca. 25 år. Studier har vist at disse hjelpemidlene har dårligere effektivitet som røykesluttmetode enn snusbruk i Norge og Sverige. Utfordringen blir om norske myndigheter skal opplyse befolkningen om at snus er mindre helseskadelig enn røyk, når vi ikke vet konsekvensene for folkehelsen. Andre land har klart å fått ned røykeprevalensen med intensivering av tradisjonelle virkemidler som kampanjer, helseadvarsler, lovgivning/forbud og pris. Dette viser at man ikke trenger snus for å få ned andel røykere i et land. I Norge og Sverige har derimot tilgjengeligheten til snus gjort at snus har påskyndet en nedgang i røykeprevalens som ville ha oppstått uansett på lengre sikt. For den gjenværende gruppen av røykere som ikke klarer å slutte på annen måte, vil bruk av snus som skadereduksjonsmiddel kunne være livreddende.en
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/10037/4509
dc.identifier.urnURN:NBN:no-uit_munin_4229
dc.language.isonoben
dc.publisherUniversitetet i Tromsøen
dc.publisherUniversity of Tromsøen
dc.rights.accessRightsopenAccess
dc.rights.holderCopyright 2012 The Author(s)
dc.rights.urihttps://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/3.0en_US
dc.rightsAttribution-NonCommercial-ShareAlike 3.0 Unported (CC BY-NC-SA 3.0)en_US
dc.subject.courseID5.-årsoppgaveen
dc.subjectVDP::Medisinske Fag: 700::Helsefag: 800::Forebyggende medisin: 804en
dc.subjectVDP::Medical disciplines: 700::Health sciences: 800::Preventive medicine: 804en
dc.titleSnus som skadereduksjonsmiddel ved røykeslutten
dc.typeMaster thesisen
dc.typeMastergradsoppgaveen


File(s) in this item

Thumbnail
Thumbnail

This item appears in the following collection(s)

Show simple item record

Attribution-NonCommercial-ShareAlike 3.0 Unported (CC BY-NC-SA 3.0)
Except where otherwise noted, this item's license is described as Attribution-NonCommercial-ShareAlike 3.0 Unported (CC BY-NC-SA 3.0)