Lengdevekst ved anorexia nervosa
Permanent link
https://hdl.handle.net/10037/4513Date
2012-06-01Type
Master thesisMastergradsoppgave
Author
Mortensen, Synnøve GjelstenAbstract
Bakgrunn:Normal pubertetsutvikling krever god ernæringsstatus og normale hormonelle forhold. Ved anorexia nervosa (AN) sees en rekke endokrine adaptasjonsresponser sekundært til sult, bl.a. hypogonadotrop hypogonadisme og en karakteristisk, høy GH-sekresjon med perifer GH-resistans og medfølgende lav produksjon av IGF-1 i lever og annet vev. Det er observert at mange som behandles for AN er små for alderen og forblir lave etter tilfriskning. Dette kan skyldes at den dysfunksjonelle reguleringen i gonade- og GH-IGF-1-aksene rammer det genetisk bestemte lengdevekstpotensialet gjennom forsinket eller avbrutt pubertetsmodning. Resultatet kan bli lavere voksenhøyde enn forventet. Materiale og metode: Oppgaven er en litteraturstudie basert på artikkelsøk i PubMed. Bakgrunnsinformasjon er hentet fra lærebøker i fysiologi og ernæringslære. Resultater/fortolkning:
Alvorlig underernæring vil påvirke lineær vekst i barne- og ungdomsalder og vekstarrest er relatert til lavt kaloriinntak. Om resultatet blir permanent høydetap eller ikke ser ut til å avhenge av tidspunkt for sykdomsdebut i forhold til pubertal vekstspurt og epifyseskivefusjon, samt alvorlighetsgrad og varighet av sykdom. Reernæring reaktiverer skjelettmodningsmekanismene, og forutsatt at tilvekstpotensialet fremdeles er til stede, kan genetisk målhøyde nås gjennom innhentningsvekst. De patofysiologiske mekanismene bak trenert pubertet og veksthemming er komplekse og ikke fullt klarlagte, men hovedfaktorene er mangel på kjønnshormoner, endringer i GH-IGF-1-aksen, hypotyreodisme og hyperkortisolisme. Grad og varighet av underernæring samsvarer med senere konsekvenser. I tillegg ser det ut til at menn rammes fysisk hardere enn kvinner med tilsvarende sykdomsgrad. Høyde er ellers et polygenetisk trekk som resulterer i ulik fenotype alt etter genenes samspill og hvordan de påvirkes av andre faktorer. Det savnes større studier med klart skille mellom pre- og postmenarkeale deltakere, på yngre barn og gutter, samt på det genetiske aspektet ved AN.
Publisher
Universitetet i TromsøUniversity of Tromsø
Metadata
Show full item recordCollections
Copyright 2012 The Author(s)
The following license file are associated with this item:
Except where otherwise noted, this item's license is described as Attribution-NonCommercial-ShareAlike 3.0 Unported (CC BY-NC-SA 3.0)
Related items
Showing items related by title, author, creator and subject.
-
Prognostic Impacts of Angiopoietins in NSCLC Tumor Cells and Stroma : VEGF-A Impact Is Strongly Associated with Ang-2
Andersen, Sigve; Dønnem, Tom; Al-Shibli, Khalid Ibrahim; Al-Saad, Samer; Stenvold, Helge; Busund, Lill-Tove; Bremnes, Roy M. (Journal article; Tidsskriftartikkel; Peer reviewed, 2011)Angiopoietins and their receptor Tie-2 are, in concert with VEGF-A, key mediators in angiogenesis. This study evaluates the prognostic impact of all known human angiopoietins (Ang-1, Ang-2 and Ang-4) and their receptor Tie-2, as well as their relation to the prognostic expression of VEGF-A. 335 unselected stage I-IIIA NSCLC-patients were included and tissue samples of respective tumor cells and ... -
The Temporomandibular Joint in Juvenile Idiopathic Arthritis, focusing on Quality of Life, Oral Microbiome and Intervention
Frid, Paula (Doctoral thesis; Doktorgradsavhandling, 2020-10-02)The temporomandibular joint (TMJ) is commonly involved in juvenile idiopathic arthritis (JIA), and may lead to impaired mouth opening, pain and facial growth disturbances. Asymptomatic TMJ arthritis may be diagnosed late in the disease course, thus management is challenging. The overall objectives of this thesis were to provide new knowledge on quality of life (QoL), the oral microbiome and interventions ... -
Humant papillomavirus : en litteraturstudie om HPV, dets relasjon til cancer og tiltak mot videre spredning av virus
Gabrielsen, Endre (Master thesis; Mastergradsoppgave, 2012-06-01)I 1983 oppdaget zur Hausen sammenhengen mellom Humant Papillomavirus (HPV) og livmorhalskreft. På denne tiden visste man ikke at det var HPV som var årsaken til at Helaceller kunne leve in vitro. Ny forskning relaterer HPV til en rekke andre cancertyper. En stor andel anal-, oropharyngeal-, penis-, vaginal-, og vulvacancer skyldes HPV. Det er også påvist HPV i tumorvev fra øsofagus, larynx, lunge, ...