I hvilken grad kan sosiologiske faktorer forklare ulikheter i selvmordsratene blant menn i Norges fylker?

Abstract

Bakgrunn: Selvmord er et folkehelseproblem i Norge som årlig krever flere liv enn trafikkulykker. Det forekommer forskjeller mellom menns selvmordsrater i de ulike fylkene, videre er årsakene komplekse og mange. Oppgavens formål er å undersøke om sosiologiske faktorer kan være med å forklare fylkesvise ulikheter i forekomsten av selvmord.

Materiale og metode: Dette er en økologisk studie med aggregerte data på fylkesnivå. Disse er hentet fra Statistisk sentralbyrå (SSB), Folkehelseinstituttet og Vinmonopolet. Poisson regresjonsanalyser har blitt utført i statistikkprogrammet Statistical Package for the Social Sciences (SPSS). Litteratur har blitt samlet inn fra ulike bibliotek og databaser.

Resultat: De multiple analysene viser en signifikant positiv assosiasjon mellom uføre- og selvmordsrater. I følge våre funn vil én prosents økning av uføretrygdede medføre 5,8 % økning i selvmordsraten (95 % KI: 1,032-1,084). En slik assosiasjon ble også funnet mellom separasjons- og selvmordsrater. Ved én enhets økning av separasjoner vil selvmordsraten øke med 4,2 % (95 % KI: 1,016-1,069). De univariate analysene viser at andre sosiologiske faktorer, slik som sivilstand, inntekt, utdanning, innleggelse i sykehus og straffbare handlinger også kan påvirke selvmordsratene. Konfunderende faktorer har blitt justert for.

Konklusjon: Antall uføretrygdede og separasjoner i Norges fylker ser ut til å ha en innvirkning på selvmordsraten blant menn. Likevel kan ingen kausale sammenhenger trekkes på grunnlag av dette, funnene bør derfor studeres videre.

Nøkkelord: Selvmord, menn, Norges fylker, og sosiologiske faktorer.