Historiene om norsken, svensken og dansken. En komparativ undersøkelse av de skandinaviske helgenkongenes lidelseshistorier og konteksten disse ble utformet i.

Abstract

Mastergradsavhandlingen Historiene om norsken, svensken og dansken. En komparativ undersøkelse av de skandinaviske helgenkongenes lidelseshistorier og konteksten disse ble utformet i er i hovedsak en todelt komparativ analyse. I introduksjonskapitlet etableres premissene for avhandlingen, problemstillinger presenteres og den tidligere forskningen på feltet gjennomgås. Kapitlet følges av et bakgrunnskapittel der den jordiske karrieren til de tre skandinaviske helgenkongene St. Olav (tidlig på 1000-tallet), St. Knut (mot slutten av 1000-tallet) og St. Erik (på midten av 1100-tallet) gjennomgås. Kapitlet behandler også eventuell kultisk aktivitet knyttet til de tre helgenkongene i tiden før lidelseshistoriene utformes på ulike deler av 1100- og 1200-tallet i de tre skandinaviske landene. Det første drøftingskapitlet tar for seg de tre skandinaviske helgenkongenes lidelseshistorier, og sammenligner de forskjellige aspektene ved disse kildene. Selv om også lidelseshistorienes historiske opphav, forhold i tid til den omtalte helgenkongens død, og selve tekstenes omfang og utforming behandles, er hovedvekten i dette kapitlet på komparasjonen av hva lidelseshistoriene fra Danmark, Norge og Sverige sier om sin konge i forhold til hva de andre sier. Framstillingen kildene gir av de tre helgenkongenes personlige tro, religiøsitet, kongegjering og framferd drøftes grundig, og spesielle egenskaper ved de ulike lidelses-historiene konstateres. Endelig avsluttes kapitlet med en sammenligning av samlingen av mirakler som er tilknyttet hver av de tre helgenkongene. Denne behandlingen er i stor grad basert på de samme stegene som analysen av lidelseshistoriene, men med noen unntak. Det andre diskusjonskapitlet tar den politiske og religiøse konteksten lidelseshistoriene utformes i nærmere i øyesyn. Først gjennomgås den historiske utviklingen i de tre ulike tidsperiodene som er definert ut fra når lidelseshistoriene skrives (ca. 1095-1125 for Danmark, ca. 1150-1185 for Norge og ca. 1250-1300 for Sverige), med spesielt hensyn på det politiske og det religiøse forløpet. Deretter beskrives styrkeforholdene mellom de involverte institusjonene kort. Med en historisk bakgrunn etablert, flyttes fokus til å se nærmere på de ulike aktørene i den utviklingen som lidelseshistoriene var en del av, og hvilke motiver disse aktørene hadde for sine handlinger i løpet av den definerte perioden. I all hovedsak er det kongemaktens og kirkens foretagender og de to institusjonenes motiver som diskuteres. Som i komparasjonen av lidelseshistorienes framstilling av de tre helgenkongenes egenskaper og framferd, er hovedfokus på hva det er som er unikt med kongemaktens og kirkens handlinger i de tre kontekstene, og skiller utviklingen i Danmark, Norge og Sverige fra hverandre. Til slutt sammenfattes avhandlingens funn i et konklusjonskapittel. Først presenteres de viktigste forskjellene og de mest slående likhetene mellom hvordan de tre helgenkongene framstår slik de blir presentert i sine tidligste lidelseshistorier. Deretter konstateres det hvilken status de ulike helgenkongekultene hadde når lidelseshistoriene ble en del av kulten. Endelig veies de ulike egenskapene ved den politiske og religiøse konteksten som de ulike lidelses-historiene trådde fram i opp mot hverandre. Det konstateres at det både finnes store og små forskjeller og likheter mellom de ulike tidsperiodene, men at det til tross for de mange variasjonene eksisterer noen felles, grunnleggende motiver og ønsker som gjør at kirken og kongemakten finner sammen i helgenkongekulten.