Debatten om kunnskapsløftet og endringer i historiefaget

Abstract

En masteroppgave som tar for seg læreplanreformen Kunnskapsløftet og så kalt K06 eller LK06. Debatten rundt Kunnskapsløftet, endringer i læreplanene, med et fokus på historiefaget i den videregående skole. Oppgaven handler om den offentlige politiske debatten som begynte på 2000-tallet. Etter norske elevers resultater i den internasjonale PISA-undersøkelsen ble det fra politisk hold ment at man trengte et løft i norsk skole. Norske elever presterte middels i lesing og matte- og naturfagsresultater. Dette i forholdt til andre land vi pleier å sammenligne oss med. Daværende utdanningsminister Kristin Clemet ble pådriver for Kunnskapsløftet som i 2006 ble det første læreplanen som omfattet både grunnskolen og den videregående skolen Jeg diskuterer i denne oppgaven hvordan den politiske debatten utspilte seg, i tillegg til debatten med fagmiljøene. Jeg bruker historiefaget på videregående skole som eksempel når jeg viser til de faglige endringene fra R94 (den forrige læreplanen i videregående skole) til K06. I den nye læreplanen var målet at kunnskap skulle få et løft blant norske elever. Et av de sentrale elementene i denne prosessen har vært fokuseringen på de fem grunnleggende ferdighetene som skal flettes inn i alle fag på alle trinn. Disse er at elevene skal kunne; lese, skrive, uttrykke seg muntlig, kunne regne og kunne benytte seg av digitale hjelpemidler.