Jernaldernaust på Vestvågøy i Lofoten

Abstract

82 nausttufter på Vestvågøy ble detaljregistrert. Ved hjelp av C14 dateringer, nausttuftenes morfologi, indre lengde og bredde, nærhet til andre strukturer og høyde over gresskant og blæretang ble naustenes datering og hvilke båter de kan ha rommet sannsynliggjort. En gjennomgang av bruksområdene til båtene som naustene kan ha rommet, viser at materialet fra folkevandringstid- merovingertid og til nyere tid viser stor grad av sammenfall. Med andre ord er det liten forskjell i båttypene fra før og etter den tidligere antatte starten på sesongfiske i vikingtid. Dette indikerer at et storfiske kan ha startet allerede i folkevandringstid- merovingertid. Antagelsen bygger både på det store antallet nausttufter fra denne tid av og de båttypene naustene kan ha rommet. Typer fra seksrorings størrelse og større settes i forbindelse med vinterfiske. Båter av byrdings størrelse vitner om frakt av varer langs kysten og har muliggjort frakt av marine produkter vekk fra landsdelen.

Egne utgravinger i 4 nausttufter samt resultater fra tidligere gravninger viser at naustene i Nord-Norge i jernalderen hadde en særegen konstruksjon. Tykke kulturlag i naustene viser at de kan ha blitt brukt som bolig eller en form for rorbuer under sesongfiskeriene.