SAMHANDLINGSREFORMEN - BARE ET IDEAL ELLER OGSÅ EN REALITET? En organisasjonsteoretisk studie av innføringen av samhandlingsreformen i tre nordnorske kommuner

Abstract

Denne masteroppgaven tar for seg innføringen av samhandlingsreformen i tre nordnorske kommuner. Reformen er ment å overføre en større del av helsetjenestene «ned» til kommunehelsetjenesten. Ønsket er at kommunene skal forebygge mer, behandle bedre og samhandle mer. Dette skal blant annet gjøres ved og forsterke fastlegenes rolle som avlaster for spesialisthelsetjenesten, i tillegg skal kommunene ta imot og ivareta de utskrivningsklare pasientene tidligere enn før. Oppgaven presenterer tre faser av reformen, planleggingen, gjennomføringen og utfallet. I disse fasene får man innsikt i kommunenes prioriteringer og valg i disse fasene. Datamaterialet blir så belyst av tre teorier, det rasjonelle-, institusjonelle og ny-institusjonelle perspektivet, som forklarer forskjellige sider ved denne reformprosessen. Avhandlingen viser at innføringen av reformen er en utfordrende oppgave. Funnene tyder på at kommunene i stor grad styres av økonomiske prinsipper, og prioriterer grep deretter. De økonomiske prioriteringene resulterer i at to viktige reformelementer får vidt forskjellig utfall. De økonomiske prioriteringene, slik som ivaretakelsen av de utskrivningsklare pasientene blir grundig planlagt og iverksatt. Fastlegene på den andre siden blir relativt lite inkludert og reformen får liten eller ingen effekt på arbeidet deres som avlaster for spesialisthelsetjenesten. Reformen blir ikke iverksatt etter planen.