Psykomotorisk fysioterapi i forhold til pasienter som strever med ettervirkninger etter alvorlige livshendelser i nære relasjoner.
Permanent link
https://hdl.handle.net/10037/5380Date
2013-05-14Type
Master thesisMastergradsoppgave
Author
Kristensen, Gry Beate EngeAbstract
Det er i dag en rekke studier som viser klare sammenhenger mellom traumatiske livshendelser i barndom, oppvekst og voksenliv, og fysisk og psykisk helse.
Formålet med studien var å belyse hvordan psykomotoriske fysioterapeuter arbeider i forhold til pasienter som strever med ettervirkninger etter belastende livshendelser i nære relasjoner. Dette i den hensikt å skape en bedre forståelse for den problematikken pasientene sliter med, og hvordan psykomotorisk fysioterapi kan anvendes i forhold til disse pasientene i praksis.
Studiens empiri er forankret i tre videoobservasjoner av behandling og to intervjuer. Utvalget består av tre pasienter, og to fysioterapeuter. Materialet er sett lys av relasjonen og samspillet mellom fysioterapeut og pasient, med utgangspunkt i fysioterapeutens perspektiv. Resultatene er drøftet i forhold til teori om psykomotorisk fysioterapi, teori om traumer og dialektisk relasjonsteori.
Resultatene viser hvordan fysioterapeutene bidrar til å fremme kroppen som kilde til innsikt om seg selv, men også som kilde til kontakt med seg selv. Terapeutens rolle/væren fremstod av særlig betydning for å fremme endring hos pasientene. Sentralt var terapeutens evne til oppmerksom tilstedeværelse, veksling mellom handling og refleksjon, og veksling mellom nærhet og avstand. Terapeutene viser variasjon i måter å tilpasse seg pasientene på, men vektlegger å tilpasse seg pasientenes forutsetninger for nærhet til seg selv og terapeuten. Pasientene blir aktivt innlemmet som subjekt i behandlingene. Opplevelse av trygghet syntes å ha betydning for pasientenes evne til å tåle nærhet til seg selv og den andre. Men også for å våge å avgrense seg selv og sette egne grenser. Fysioterapeutenes måte å fremme økt kroppskontakt, evne til grensesetting, opplevelse av styrke og stabilitet hos pasientene synes å bidra til økt autonomi hos pasienten. Resultatene viser hvordan kroppen kan være en ressurs i arbeidet med å regulere kroppsfornemmelser og følelser.
Nøkkelord: Psykomotorisk fysioterapi, relasjonstraumer, samhandling, endring, erfaring, kroppskontakt.
Publisher
Universitetet i TromsøUniversity of Tromsø
Metadata
Show full item recordCollections
Copyright 2013 The Author(s)
The following license file are associated with this item: