"Samer snakker ikke om helse og sykdom". Samisk forståelseshorisont og kommunikasjon om helse og sykdom. En kvalitativ undersøkelse i samisk kultur
Permanent link
https://hdl.handle.net/10037/5458Date
2012-12-03Type
Doctoral thesisDoktorgradsavhandling
Author
Bongo, Berit AndersdatterAbstract
Hovedspørsmålet i avhandlingen er: Hvilke forståelser kan være aktuelle i samiske samfunn når det gjelder helse og sykdom?
Dette er en undersøkelse i samisk kultur, basert på intervju med 21 samisktalende samer i Finnmark. Det er en utforskende studie som belyser en samisk forståelse når det gjelder helse og sykdom. Det tas ikke sikte på å generalisere funnene til alle samer.
Metodologisk bygger avhandlingen på filosofisk hermeneutikk og urfolksmetodologi. Et bevisst forhold til tradisjonen (samisk: àrbevierru) står sentralt i begge retningene. Urfolksmetodologi tilstreber en forskning på urfolks egne premisser, og tar i bruk urfolks dagligbegreper som analytiske begreper. Det er også gjort i denne avhandlingen. Det hermeneutiske begrepet forståelseshorisont omfatter de ulike forståelser og verdier som blir synlige fra en situasjon.
Alle deltakerne i studien uttrykker at samer snakker ikke om helse og sykdom. Hovedfunnet i undersøkelsen er at en nærmer seg helse og sykdom på tause og indirekte måter. Normer om å klare seg selv og ikke vise svakhet står sterkt. Omsorg ytes av de nærmeste, uten at hjelp blir bedt om eller tilbudt direkte. Nærhet og taushet betraktes som god og passende kommunikasjon, som verner om egne og andres følelser og styrke.
Å snakke åpent om sykdommer betraktes som upassende, og diagnostiske sykdomsbegreper avvises som dømmende. Samiske begreper som beskriver tilstander blir oppfattet som mildere. Psykiske forstyrrelser kan bli oppfattet som at noen har satt vondt på vedkommende. Disse funnene kan forståes innenfor en horisont der menneskene på ulike måter bør innstille seg på å godta det livet bringer med seg. En kan ikke kontrollere fremtiden, og denne grensen skal heller ikke overskrides med ord. Ved å la være å snakke om helse og sykdom unngår en å forstyrre denne ordenen.
Avhandlingen viser hvordan ulike forståelser er kilde til samhandlingsproblemer mellom samiske pasienter og det offentlige norske helsevesenet. Samisk helsepersonell må bevege seg mellom to verdener, og det understrekes at samiske forståelser må bli skriftliggjort og tatt inn i utdanningene. Ved at den samiske forståelseshorisonten åpnes mer også for ikke-samisk helsepersonell, vil mulighetene for spørsmål og dialog styrkes. ČOAHKKÁIGEASSU- SAMI SUMMARY
Oaivejearaldat guorrahallamis lea:Mákkár ipmárdusat sáhttet leahket guovddážis sámi servodagain guoská dearvvašvuhtii ja buohcalmasvuhtii. Dát lea guorahallan sámi kultuvrras, vuođđuduvvon jearahallamidda 21 sámegielat sápmelaččain Finnmárkkus.
Dat lea vuođđolas dutkan mii čielggada sámi ipmárdusaid mii guoská dearvvašvuhtii ja buohcalmasvuhtii. Dutkan ii soaite heive buot sápmelaččaide.
Metodolaččat guorahallan huksejuvvo filosofalaš hermeneutihkalaš ja álgoalbmotmetogiijjai.Čanastumit árbevirolaš jurddašeapmái (sámegilli árbevierru) lea hui guovddážis goappašat jurddašeamin. Álgoalbmotmetodihkka lea vuođđuduvvon dutkamii mii váldá vuhtii álgoálálbmogiid iežaset jurddašanvuohkái, ja váldá atnui álgoálbmogiid beaivváláš dohpagiid analyhtalaš dohpagin. Dat lea dahkkojuvvon dán guorahallamis maid. Dat hermeneutihkalaš dohpa ipmárdusviidodat namuha daid iešguhtege ipmárdusaid ja árvvuid mat bohtet oidnosii feara makkár dáhpáhusaid dihte. Buot oasálastit dutkamis dadjet athe sápmelaččat eai huma eai huma deavvašvuoda ja buohcama birra. Dan dat duođašta guorahallan. Olmmoš lahkona daid diliid jávohisvuođan ja ii ge njuolga huma daid dáhpahusaid birra. Vierut athe ieš birget ja ii ge čajehit rasišvuođa earáide lea nannusit cieggan olbmuide. Ovdamorašša doaimmahit dat lagmusat vuoikko veahki eai bivdde ii ge veahkki fállojuvvo. Lagasvuohta ja javohisvuohta lea buorre vuohki gulahallamii, mii sudje iežas ja earáid dovdduid ja nanusvuođa.
Ráhppasit hupmat dávddaid birra lea hui unnán heivolaš ja diagonisttalás buohccivuođa dohpagiid biehttaluvvojit dego livčči muhtona dupmeme. Sámi dohpagat muitalit diliid birra ja dat eai galgga deattuhuvvot nu garrasit. Psyhkalaš váttisvuođaid sáhttá ipmirduvvot nu athe muhtin lea bidjan baháid olbmuide. Dáid fuomašumiid sáhttá ipmirduvvot siskobealde viidodaga gos olbmot dohkkehit eallima vasáhusat ja birgejit dainna.
Ii sáhtte stivret boahtteáiggi jadán ráji ii galgga sániiguin rasttildit. Go ii ságastala dearvvašvuođa ja dávddaid birra de dilli ii nuppastahttojuvvo.Guorahallamis boahtá ovdan makkár ipmárdusat dagahit ovttasbarggu váttisvuođaid gulahallamii gaskal sámi buohcciid ja dat almmolás Norgga dearvvašvuođadiksun. Sámi dearvvašvuođa barggit fertejit johttaladdat guovtti máilmmi gaskkas, ja dat deattuhuvvo athe sámi ipmárdusat dehege jurddášepmi ferte čállojuvvot ja boahtit ovdan oahpahusain. Go dat sámi ipmárdusviidodat rahppojuvvo eambbo maiddái Norgga dearvvašvuođadikšariidda, de šaddet jearaldagat ja gulahallan vejolaččan.
Metadata
Show full item recordCollections
Copyright 2012 The Author(s)
The following license file are associated with this item: