Valen, Vardø k. : forundersøkelse og overvåking av middelalder bygrunn.
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/10037/5512Dato
2013-04-08Type
Research reportForskningsrapport
Sammendrag
Vardø kommune søkte 5. mars 2012 om dispensasjon etter kml. 8 første ledd for inngrep i automatisk fredet bygrunn (id.nr. 7561 i Askeladden) i forbindelse med oppføring av flerbrukshus i Vardø. Tromsø museum var av den oppfatning at opplysningene om kulturlagsforholdene innen tiltaksområdet var for mangelfulle til at man kunne gi en uttalelse i saken overfor Riksantikvaren. Riksantikvaren sluttet seg til denne vurderingen. Kunnskapen om kulturlagsforholdene i området var utelukkende basert på Poul Simonsens registrering fra 1958, publisert i Vardø Museums årbok for 1959. Det ble den gang gravd et hull på 1,2 x 1,2 m i sørvestre hjørne av det aktuelle området som viste kulturlag i betraktelig dybde. Vardø kommune ba 15. mai Finnmark fylkeskommune om å foreta undersøkelser for å framskaffe faktaopplysninger om den berørte grunnen. Finnmark Fylkeskommune bestilte 1. juni en §9-undersøkelse fra Tromsø museum. Denne ble gjennomført 11.-14. juni. Konklusjonen i foreløpig rapport av 1. juli 2012 var at ingen av søkesjaktene ga sikre indikasjoner på automatisk fredete kulturminner. En del av undersøkelsesområdet avslørte kulturlag av stor mektighet, og der rene arkeologiske observasjoner ikke var tilstrekkelig for å gi en sikker bakre datering av laget. Ut i fra helhetsvurderinger er det mye som tyder på at laget stammer fra bosettinger i den såkalte Østervågen, hvor de første festningene, kirken og det sentrale fiskeværet var lokalisert. Ettersom dette laget ble beskrevet og dokumentert i profil mot undersøkelsesområdets østre avgrensning ble inngrep i dette området unngått ved at tiltakshaver flyttet tiltaksområdet etter TMU og riksantikvarens anvisninger. Dette ble gjort i form av nye plan- og karttegninger 18. juli 2012. De øvrige sjaktene i området lenger vest, nr. 1 og 2 dekker selve Valen. Også her ble det påtruffet tykke kulturlag, men disse lot seg noenlunde sikkert datere til tidlig nytid - moderne tid ut fra forekomst av teglstein, stjertpotte- og krittpipefragmenter. En påle ble dendrokronologisk datert i samsvar med de øvrige arkeologiske observasjonene. Selve Valen inneholdt dermed etter alt å dømme ikke kulturminner eldre enn 1537, og ble derfor ikke omfattet av kulturminnelovens bestemmelser om automatiske fredete kulturminner (jf. Kml §§ 3, 4).Riksantikvarens dispensasjonsvedtak i brev av 18.7.2012 baserte seg på uttalelser fra TMU, Finnmark fylkeskommune og Sametinget. Vedtaket tok utgangspunkt i resultatene fra prøveundersøkelsene. Riksantikvaren fant at inntrykket om at selve Valen hovedsakelig daterer seg etter 1537 er tilstrekkelig til å gi tillatelse til tiltaket jf. Kulturminneloven § 8 første ledd. Imidlertid delte riksantikvaren TMUs vurderinger at deler av tiltaksområdet burde undersøkes ved arkeologisk overvåkning, ettersom prøvesjaktene ikke helt kunne utelukke at kulturlag eldre enn 1537 kan forekomme også på Valen. Riksantikvaren vedtok at tillatelse til bygging av flerbrukshus på Valen innvilges under vilkår at utgravning av tomt skjer under arkeologisk overvåking av Tromsø Museum, Universitetsmuseet. Overvåking ble utført 6.-10. august. Det ble under dette arbeidet ikke observert spor etter bosetting fra førreformatorisk tid. I den nordlige delen av tiltaksområdet ble det avdekket en mengde påler som var satt ned i den gamle sandstranda. Dette er sannsynligvis rester etter kaianlegg, som skal dateres til første halvdel av 1600-tallet.
Forlag
University of TromsøUniversitetet i Tromsø
Sitering
Rapport arkeologiske undersøkelser 2012, Tromsø MuseumMetadata
Vis full innførselSamlinger
Følgende lisensfil er knyttet til denne innførselen:
Relaterte innførsler
Viser innførsler relatert til tittel, forfatter og emneord.
-
Lecture notes from the summer school in historical demography and statistics, Cluj-Napoca, Romania, 12–19 June 2016
Krogsæter, Tor-Ivar (Lecture; Forelesning, 2016-06-19) -
Folkemordet i Rwanda - Voldens brutalitet og sivile aktørers deltagelse
Kolstad, Charlotte Renland (Master thesis; Mastergradsoppgave, 2014-05-15)I 1994 ble rundt 800 000 mennesker drept i et lite sentralafrikansk land, størrelsen på landet kan sammenlignes med Troms fylke i Norge. Hendelsen er kjent som folkemordet i Rwanda. I senere tid har det blitt utgitt et relativt bredt spekter av litteratur på feltet, hvor forskere har hatt forskjellige ståsteder som har resultert i ulike synsvinklinger. Prosjektet tar for seg sentrale oppfatninger ... -
Kvinner i sovjetisk og russisk krigsfilm - offer og moralske førebilete
Høgetveit, Åsne Øysteinsdotter (Master thesis; Mastergradsoppgave, 2014-05-16)Oppgåva undersøker korleis kvinnelege soldatar vert framstilt i filmane A zori zdes’ tikhie (Rostotskij 1972) og Leningrad (Buravskij 2007). Om lag ein million kvinner tenestegjorde i dei sovjetiske styrkane under andre verdskrigen. Kvinners krigsdeltaking gjekk langt utover dei tradisjonelle kvinneoppgåvene som helsepersonell og innom administrasjon: Kvinnelege soldatar var skarpskyttarar, pilotar, ...