Erfaringslæring og kunnskapsoverføring. Hvordan systemer og rutiner kan forbedre spredning av erfaringslæring fra prosjektarbeid i bygg- og anleggsbedrifter.

Abstract

I bygg- og anleggsnæringen finnes det store mengder uformell kompetanse som er tilegnet gjennom opplæring i praksis og erfaring. Når ny kunnskap oppstår i en prosjektorganisasjon som resultat av erfaring, vil det være i bedriftens interesse at denne kunnskapen spres via basisorganisasjonen og ut til andre prosjektorganisasjoner i bedriften. Målrettet og planlagt kunnskapsspreding kan forhindre gjentagende negative avvik, eller bidra til gjenskaping av suksessoppskrifter. Felles for begge eksemplene er en kvalitetsforbedring som medfører kostnadsreduksjon med påfølgende forbedring i profitt og konkurransekraft for bedriftene. Den teoretiske innrammingen for oppgaven er basert på de tre hovedelementene kompetanse, prosjektarbeid, og organisatorisk læring. Datainnsamling er utført gjennom intervju med syv ledere i fire bygg- og anleggsbedrifter. Alle bedriftene har tilhørighet i Bergensområdet og privat, aktivt eierskap. I analysen ble det sett på den enkeltes forståelse av kompetanse, og hvilken innsikt eller oppfattelse de hadde av bedriftens kompetansestyring og -planlegging. Videre ble det undersøkt hvordan bedriftenes oppbygging og rutiner ved prosjektarbeid var sammenlignet med prosjektteori. Undersøkelsen viste blandt annet at etterevaluering av prosjekter var lite vanlig og det ble funnet få eksempel på dette. Det vil være rimelig å anta at svake formaliseringsrutiner for erfaringsutveksling, manglende etterevaluering av prosjekt, samt personlige hinder som stolthet og egeninteresse, vil medføre at mye uformell kunnskap går tapt når prosjektorganisasjoner oppløses. En forbedring hva gjelder organisatorisk læring gjennom strukturerte endringer kan derfor antas å bedre bedriftenes konkurransekraft ved kostnadsreduksjon.