Teleradiologiske praksiser i Nord Norge 1996 - 2001. Hvordan inngår og konstrueres rasjonalitet, og hvordan berøres utfordringer i røntgentjenesten?

Abstract

Avhandlinga er rettet mot å forstå hvordan teleradiologiske tjenester i nord norsk røntgentjeneste ble etablert og virket over en periode på ca 5 år. Siktemålet har både vært å beskrive utforming av de nye praksisene i lys av hvordan de interagerte med gjeldende orden, og å komme nærmere en forståelse av hvordan utfordringer i røntgentjenesten ble berørt. Avhandlinga har derved et evalueringsaspekt. Det samfunnsvitenskapelige temaet som har vært behandlet er rasjonalitet; fornuftsforståelser, nærmere bestemt utvalgte trekk ved begrepet som kan gjenfinnes som spor i praksiser og i omtale av tjenestenes virkemåte. Spørsmålene har vært hvilke forståelser som har fått gjennomslag i utformingsprosessene, om det er skapt noen nye forståelser i de relativt fastholdte tjenestene og hvordan sammenhengene har vært mellom fornuftsforståelse og måten utfordringer i tjenestene er blitt berørt, for eksempel om de er løst, forsterket eller om det er kommet nye til.

Teleradiologi er en viktig del av de dels gjennomgripende endringene som skjer i helsevesenet. Endringene skjer gjennom relasjoner mellom minst tre dynamiske områder, eller sfærer med dels egne logikker. For det første gjeldende orden: faglig, med stadig bedre behandlingsmetoder, i tillegg til institusjonell, økonomisk og juridisk orden. For det andre oppgavene: økt press p.g.a. eldrebølgen og øking i antallet pasienter med kroniske lidelser, og for det tredje IKT, som både kan oppleves som mulighetsskaper for deling av spesialistressurser, nye tjenestemodeller og selvhjelp - og som tvingende endringskraft og aggressiv industri.

Empirisk beskrives 5 dels overlappende og dels autonome teleradiologiske praksiser som utformes gjennom ulike samspill. Feltet framstår i perioden med økt kompleksitet, der det kan være vanskelig å få øye på både hva som driver endringer, og resultatene i lys av de utfordringene som skulle løses. Det beskrives klare løsninger knyttet til spesialisthjelp i akuttsituasjoner, til administrasjon av pasienter og til umiddelbar tilgang på røntgeninformasjon. Noen utfordringer øker, for eksempel presset på spesialisttjenestene. Nye skapes, for eksempel spenninger mellom prioriteringer og interesser der tiden brukes til forhandlinger. Videre i forholdet mellom nye oppgaver og belønninger som dels blir utydelig og kan oppleves urettferdig. I praksisene spilles det ut en overgangstilstand mellom gamle og nye forståelser av fornuft, mellom opprettholdelse av gjeldende orden, forsøk på å bryte ut og etablere det som oppfattes som gode tjenester, og mellom ulike bestrebelser på dominans på internlogiske premisser.