“They did not kill the seeds”: The struggle for cultural survival and gendered growth among Guatemalan war widows

Abstract

Abstract This study explores the relationship between the socio-political context in Guatemala and women’s chosen strategies to struggle for recovery in the aftermath of the war related violence and state terrorism (1960-1996). It examines how the widows in the grassroots organization National Coordinator for Guatemalan Widows (CONAVIGUA) have struggled to “defend life” after surviving the extreme violence in the 80s, and how their chosen strategies are influenced by the socio-political context in post war Guatemala. It also examines how the women benefit from their activism and engagement in justice seeking processes through CONAVIGUA, and if the women have experienced any positive psychological change such as Post Traumatic Growth (PTG) (Tedeschi &Calhoun, 2004) as a result of their struggle. The study is based on interviews of 19 widows from four different municipalities in the Chimaltetango province in Guatemala. The women are ethnically homogeneous Mayan- Kakchiquel, and their age’s ranges from 40 to 79 years old. The interviews were subjected to Interpretative Phenomenological Analysis (IPA). The IPA analysis resulted in three superordinate themes; (1), Strategies in the context of wider oppression; (2), Painful memories of war and cultural resistance; and (3), Growth through participation with setbacks. An engagement in multiple strategies to survive was identified, including searching for explanations of the causes of the war, political and economic participation and transgression of gender roles, and efforts to strengthen their own and their communities’ cultural identity. The strategies were related to the women’s socially constructed gender roles, and their ethno-political group belonging. The women expressed growth in several domains of the PTGI (Tedeschi & Calhoun, 2004), though they suffering from distress related to the injustice and social exclusion in post war Guatemala.

Abstract- norsk versjon Studien undersøker forholdet mellom den sosiopolitiske konteksten i Guatemala og 19 kvinners valgte strategier for bearbeiding av den krigsrelaterte volden og statsterrorismen fra 1960 til 1996. Studien undersøker hvordan enkene i grasrotsorganisasjonen Nasjonal koordinator for guatemalanske enker (CONAVIGUA) har kjempet for å «forsvare livet» etter å ha overlevd den ekstreme volden på 80- tallet, og hvordan deres valgte strategier påvirkes av den sosiopolitiske situasjonen i dagens etterkrigs- Guatemala. Studien undersøker om, og hvordan, kvinnene har dratt nytt av sin aktivisme og engasjement i rettferdighetssøkende prosesser gjennom deltakelsen i CONAVIGUA. Den undersøker om kvinnene har opplevd noen form for positiv psykologisk endring og vekst (PTG) gjennom denne deltakelsen. Studien er basert på intervjuer av 19 enker fra fire forskjellige kommuner i Chimaltetango-provinsen i Guatemala. Kvinnene er fra samme etniske gruppe, Maya- Kakchiquel, og deres alder spenner fra 40-79 år. Intervjuene ble analysert med Interpretative Phenomenological Analysis (IPA). IPA-analysen resulterte i tre overordnede temaer; (1) Strategier i sammenheng med bred undertrykkelse; (2), Smertefulle minner fra krig og kulturell motstand og (3), Vekst gjennom deltakelse, med tilbakeslag. Flere strategier for bearbeiding ble identifisert, blant annet å lete etter årsakene til krigen samt skape mening i volden; politisk og økonomisk deltakelse, og overskridelse av sosialt konstruerte kjønnsroller, og styrking av kulturelle identitet. Strategiene kvinnene brukte var knyttet til deres sosialt konstruerte kjønnsroller, og deres etnisk-politiske gruppetilhørighet. Kvinnene uttrykte vekst i flere av PTGIs (Tedeschi & Calhoun, 2004) domener, men har likevel psykologiske lidelser relatert til fortsatt straffefrihet, statlig vold og sosial ekskludering i Guatemala.

El presente estudio busca explorar la relación entre el contexto sociopolítico en Guatemala y las estrategias elegidas de las mujeres para sanar de las sequelas de la violencia de la guerra y del terrorismo de Estado (1960-1996). Se explora cómo las viudas de la organización de base Coordinadora Nacional de Viudas de Guatemala (CONAVIGUA ) han luchado para "defender la vida ", y cómo el contexto socio- político en la posguerra Guatemala influencia las estrategias que ellas eligen. El estudio explora además cómo las mujeres se han beneficiado de su activismo y compromisos con la búsqueda de la justicia a través de la participacíon en CONAVIGUA, y explora si através de esta lucha las mujeres experimentan cambios psicológicos positivos, como el Crecimiento Postraumático (PTG) (Tedeschi & Calhoun, 2004) . El estudio se basa en entrevistas a 19 viudas de cuatro municipios de la provincia de Chimaltetango en Guatemala. Las participantes son étnicamente Maya - Kakchiquel, con rangos de edad de 40-79 años. Las entrevistas fueron analizadas cone método de análisis fenomenológico interpretativo (IPA). Del análisis de IPA resultaron tres temas de orden superior; (1) Estrategias en el contexto de opresión generalizada; (2), Memorías dolorosas de la guerra y resistencia cultural; y (3), Crecimiento a través de participación, y retrocesos. Las mujeres hacen uso de múltiples estrategias para resistir y sobrevivir, incluyendo esfuerzos para explicarse las causas de la guerra, su participación política y económica y transgresión de roles de género, y esfuerzos para fortalecer la identidad cultural. Los roles de género socialmente construidos y la pertenencia étnica-política han influenciado cuáles estrategías han sido accesibles para las mujeres. Ellas experimentan crecimiento (PTG) en varios dominios del PTGI (Tedeschi & Calhoun, 2004), pero sufren de sequelas relacionadas con la continuada injusticia y exclusión social en Guatemala.