En narrativ studie av kvinners fortellinger om selektiv abort

Abstract

Dette er en narrativ studie som undersøker hvilke erfaringer med fosterdiagnostikk og selektiv abort, som skapes og formidles gjennom kvinners fortellinger om deres opplevelser, og hvordan disse fortellingene kan forstås i lys av samfunnsdebatten om abort. Prosjektet tar utgangspunkt i tre fortellinger som er skrevet på blogg av kvinner som har gjennomgått en selektiv abort, og tre dialoger på internettforumer, hvor kvinner forteller om deres aborterfaringer. For å besvare forskningsspørsmålene, anvendes narrativ teori og metode som beskrevet av Frank (2010) og Riessman (2008). I tillegg støtter jeg meg til teori om mestring, autonomi og sorg. Følgende temaer fremkom i analysen: Fra lykkelige til ulykkelige omstendigheter, valget, abortfødselen og restitusjon. Et hovedfunn er at fortellingene viser at kvinnene ønsker informasjon om barnets helse i svangerskapet. Det fremgår også av fortellingene at beslutningen om å avbryte svangerskapet ikke oppleves som vanskelig, bare trist. Kvinnenes frykt for andres fordømmelse av deres valg i forbindelse med oppdagelse av fosteravvik er en viktig del av fortellingene, og det ser ut til at fortellingene brukes som et redskap for å forsvare abortens berettigelse. Prosjektet viser hvilken betydning en diskurs som er kritisk til fosterdiagnostikk og selektiv abort får for fortellingene, og hvordan metafortellingen om ”samfunnet med plass til alle”, risikerer å bringe fortellinger om selektiv abort til taushet.