"Brannen" og det mystiske erfaringspotensialet

Abstract

I min avhandling om Tarjei Vesaas’ Brannen (1961) utforsker jeg mystikken i verkets visjonære grunnlag. Hovedfokuset for mitt tolkningsarbeid ligger på symbolbruken i åpnings- og avslutningssekvensen. Gjennom et utvalg av religiøse, filosofiske og psykologiske tekster viser jeg hvordan Brannens billedmettete symbolspråk uttrykker de uutgrunnelige, transcendentale «sannheter» om menneskets sjeleliv. Den jungianske psykologien har en vesentlig rolle i avhandlingen, både i kunstsynet som legges til grunn for å forstå Brannen, så vel som i utforskningen av de underliggende symbolske strukturene.