Regnskapsmessig behandling av småkraftprosjekter. En analyse av regnskapspraksis

Abstract

Formålet med finansiell rapportering er å gi regnskapsbrukere relevant og pålitelig informasjon, slik at de kan fatte gode investeringsbeslutninger. Varige driftsmidler utgjør for mange selskaper en betydelig andel av eiendelene i balansen, men til tross for dette finnes det ingen egen norsk regnskapsstandard for varige driftsmidler. Ved regnskapsføringen av varige driftsmidler må regnskapsprodusenter dermed foreta skjønnsmessige vurderinger, noe som kan gi opphav til ulik regnskapsføring. Norge har som mål at 67.5 prosent av strømproduksjonen skal være fornybar innen 2020, og har gjort tiltak for å stimulere til økt vekst og produksjon av fornybar energi. Småkraft er et viktig satsingsområde, og småkraftbransjen har opplevd sterk vekst de siste årene. Etter flere år med høye strømpriser og optimisme blant utbyggere, preges bransjen nå av lavere strømpriser og høye utbyggingskostnader. Treg konsesjonsbehandling og dårlig nettilknytning er også utfordringer bransjen står overfor. I 2013 måtte en av de største aktørene i småkraftbransjen, Fjellkraft AS, nedskrive store deler av småkraftprosjektporteføljen. En rekke småkraftprosjekter var overvurdert i regnskapet og selskapet ble avviklet i 2014. En selskapskontroll av morselskapet til Fjellkraft AS, Nordkraft AS, utført av Ernst & Young inspirerte oss til å se nærmere på regnskapsføring av småkraftprosjekter. Formålet med studien er å se på hvordan småkraftprosjekter behandles regnskapsmessig og om det foreligger en form for “bransjepraksis” på området. Vi har formulert følgende problemstilling: Hvordan etterleves regnskapsreglene og god regnskapsskikk ved regnskapsføring av småkraftprosjekter? For å besvare problemstillingen har vi sett nærmere på hvordan utvalgte selskaper praktiserer balanseføring av småkraftprosjekter, og hvilke vurderinger de legger til grunn ved valg av balanseføring. Videre undersøkte vi om selskapene har vurdert nedskrivning av småkraftprosjektene som følge av utviklingen de siste årene. Til slutt ønsket vi å se om det gis tilstrekkelig informasjon i noter og årsberetning. Studien er utført som en multippel casestudie. Vi har benyttet sekundærdata i form av årsrapporter fra 2012 og semistrukturert spørreskjema på e-post som primærdata. Utvalget består av ti selskaper som utvikler egne småkraftverk. Studien konkluderer med at regnskapsføringen av småkraftprosjekter praktiseres ulikt. Resultatene tilsier at det ikke er noen etablert regnskapspraksis når det gjelder valg av tidspunkt for balanseføring. Konsekvensen av dette kan være at sammenlignbarheten mellom regnskapene svekkes. Det kan argumenteres for at deler av utvalget følger en for optimistisk aktiveringspraksis som ikke er i tråd med regnskapsloven og god regnskapsskikk. Utviklingen i småkraftbransjen de siste årene tilsier at selskapene burde ha vurdert om det er behov for nedskrivning av småkraftprosjektene, noe kun seks av selskapene i utvalget har gjort. Noteopplysningene som er gitt er generelle og gir ikke tilstrekkelig informasjon vedrørende det konkrete selskapet. Informasjon gitt i årsberetningene varierer i stor grad fra selskap til selskap. Noen selskaper gir viktig tilleggsinformasjon som ikke fremkommer av årsregnskapet med note, der andre gir minimalt med tilleggsinformasjon. Når det gjelder opplysningsplikten mener vi at de fleste av selskapene i utvalget har et stort forbedringspotensial. Ulik regnskapsføring av småkraftprosjektene kombinert med lite informasjon i årsrapporten om hvordan regnskapsføringen i selskapet har blitt gjort, gjør at regnskapsbrukerne i mange tilfeller ikke får dekket sitt informasjonsbehov.

Nøkkelord: Varige driftsmidler, småkraftverk, nedskrivning, årsberetning, noteopplysninger, egentilvirkede driftsmidler.