Er det system i kaoset? Undervisning av kliniske ferdigheter på medisinstudiet ved Universitetet i Tromsø

Abstract

Formålet med denne oppgaven har vært å finne ut hva slags undervisning medisinstudentene ved UiT får i den kliniske ferdigheten otoskopi. Jeg har undersøkt hvilke rammer som ligger til grunn for undervisningen og hva slags undervisning dette resulterer i. Denne utfordringen har jeg tilnærmet meg ved hjelp av en triangulering med tre kvalitative metoder; dokumentanalyse, kvalitativt intervju og observasjon. I disse prosessene har jeg tatt for meg plandokumenter som fastsetter de ytre rammene for studieløpet og delemnene, intervjuet en sentral person for planleggingen av undervisningen, og observert praktisk undervisning.

Resultatene viser at det læringsmålene som presenteres fra forskjellige kilder ikke samsvarer med hverandre. Det ligger en tanke om spirallæring bak studieløpet, men dette systemet er ikke tilstrekkelig gjennomført og det er vanskelig å se en tydelig progresjon av ferdighetsnivå i læringsmålene. Det er ulik begrepsbruk når det gjelder de forskjellige læringsaktivitetene og undervisningsformene som brukes. Samtidig ligger det et ubrukt potensial i flere læringsaktiviteter innenfor studieplanens rammer. Det samme gjelder i stor grad for vurderingsformer, der økt bruk av både stasjonseksamner og relevante arbeidskrav kunne skapt flere vurderingssituasjoner for den aktuelle ferdigheten.