Show simple item record

dc.contributor.advisorSørensen, Martin
dc.contributor.authorJohnsen, Bente
dc.date.accessioned2014-09-18T10:08:21Z
dc.date.available2014-09-18T10:08:21Z
dc.date.issued2014-05-27
dc.description.abstractDette er en todelt litteraturstudie. Første del omhandler epidemiologi, definisjon, patologi og diagnostisering av generell matvareallergi. Andre del omhandler fiskeallergi. Studien er gjort ved hjelp av litteratursøk i databasen PubMed, samt støttelitteratur. Matallergi er et økende problem globalt. Det er viktig at barn får en tidlig og riktig diagnose av allergi, for å gi den beste behandlingen. Det fins forskjellige definisjoner av allergi, og i befolkningen er det stor forvirring rundt hva allergi er. Matallergi er definert som en hypersensitiv reaksjon til en spesifikk immunologisk trigger.Den allergiske reaksjonen utløses ved hjelp av IgE. De fleste allergiske reaksjoner på mat er type-I hypersensitivitet. Ved diagnostisering av allergi er det vanlig å teste pasienten på tre måter, IgE-målinger i serum, kostprovokasjon/eliminasjon og prikktest. Det er vanskelig å angi nøyaktig prevalens av matallergi, fordi definisjon av allergi og diagnostiseringen av denne varierer. Prevalenstall varierer fra 3 % til 10 %. I studier med selvrapportert allergi er prevalensen mye høyere enn i studier hvor det er et krav til objektiv diagnostisering. Fiskeallergi er et større problem i områder som Norge, med stor fiskerinæring. [7] Det vanligste allergenet i fisk er Gad c 1, parvalbumin, i torsk. Over 95 % av fiskeallergikere reagerer på dette allergenet.[7, 8] Parvalbumininnoldet i forskjellige fisketyper varierer. Dette betyr at allergikere kan reagere på en fiskeart, men tåle en annen. Eliminasjon av allergen fra kostholdet er fortsatt viktigste behandling ved matvareallergi. Konklusjon: Det er behov for klargjøring av allergibegrepet i den generelle befolkning. Det er behov for videre internasjonalt samarbeid om definisjoner, for å bedre kunne sammenlikne forskning globalt. Det er klare indikasjoner på at fiskeallergi er et større problem i Nord-Norge enn i andre geografiske områder med mindre kyst og fiskeriernæring, men dette behøver mer forskning. Fiskeallergikere som reagerer på Gad 1c kan tåle andre fiskearter.en
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/10037/6708
dc.identifier.urnURN:NBN:no-uit_munin_6308
dc.language.isonoben
dc.publisherUiT Norges arktiske universiteten
dc.publisherUiT The Arctic University of Norwayen
dc.rights.accessRightsopenAccess
dc.rights.holderCopyright 2014 The Author(s)
dc.rights.urihttps://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/3.0en_US
dc.rightsAttribution-NonCommercial-ShareAlike 3.0 Unported (CC BY-NC-SA 3.0)en_US
dc.subject.courseIDMED-3950en
dc.subjectVDP::Medisinske Fag: 700::Klinisk medisinske fag: 750::Andre klinisk medisinske fag: 799en
dc.subjectVDP::Medical disciplines: 700::Clinical medical disciplines: 750::Other clinical medical disciplines: 799en
dc.titleMatallergi, med spesielt fokus på fiskeallergien
dc.typeMaster thesisen
dc.typeMastergradsoppgaveen


File(s) in this item

Thumbnail
Thumbnail

This item appears in the following collection(s)

Show simple item record

Attribution-NonCommercial-ShareAlike 3.0 Unported (CC BY-NC-SA 3.0)
Except where otherwise noted, this item's license is described as Attribution-NonCommercial-ShareAlike 3.0 Unported (CC BY-NC-SA 3.0)