Det økende behovet for marine ressurser som ingrediens i fôr har ført til et søk etter nye ressurser, da dagens ressurser ikke lengre er bærekraftig. For å øke utbytte er det foreslått å rette søket lengre ned i næringskjeden. Marine kiselalger er et eksempel på slike organismer. Disse er ikke godt utnyttet i dag, hovedsakelig på grunn av manglende kunnskap rundt teknologi, samt forskning på hvilke ...

Sjømatkonsumet blant unge voksne i Norge har sunket de siste årene. I denne oppgaven har jeg sett på hvordan markedsføring og reklamer via influensere på sosiale medier kan snu dette og påvirke kjøpsintensjon. Faktorene som ble inkludert i denne studien var faktorer ved budskapet og faktorer ved avsender, i tillegg til involvering og aktivitet. Tillit til reklameinnlegg er også en sentral ...

As outlined in Chapter 1, the GAP project is situated within a transition zone from a traditional fisheries management approach that relies upon a clear separation of knowledge towards a new ‘bridging perspective’, which aims to establish a common knowledge base for fisheries governance. The transition builds on collaborative practices of participatory research and joint knowledge production, as ...

Dette prosjektet er en kvalitativ studie av erfaringer med ulike behandlinger for muskel- og skjelettlidelser (MSL) i Berlevåg kommune i Finnmark.1 Deltakere i studien er brukere av både konvensjonelle og alternative behandlingstilbud for MSL, konvensjonelle behandlere og alternativ terapeut, ledere offentlige etater i kommunen, samt lokale bedriftsledere. Studien undersøker deltakernes erfaringer ...

Rød kongekrabbe, kamtsjatkakrabben – eller bare kongekrabben ble bevisst introdusert til Barentshavet fra Stillehavet i løpet av 1960- og 1970-tallet av sovjetiske forskere. I 1977 ble de første funnene av kongekrabbe registrert i norske farvann, nærmere bestemt i Varangerfjorden nær den russiske grensen. Selv om det utover 1980-tallet ble registrert en økende mengde bifangst av kongekrabbe, var det ...

Konsekvensutredninger (KU) er et vanlig instrument i planlegging av større tiltak på land. Når det gjelder tiltak i sjøområdene er det mindre utbredt, selv om det siden 1997 har vært mulig for forvaltningen å kreve KU for «større akvakulturanlegg». Definisjonen av større oppdrettsanlegg er knyttet til en lokalitetsstørrelse på 3600 MTB, eller mer. Utviklingen innen akvakulturnæringen har medført ...

Studien undersøker hvorvidt det eksisterer en driftsform som er mer kostnadseffektive enn andre ved å se på relativ fartøylønnsomhet for redskapsgruppene juksa, garn, line, snurrevad og trål i fisket etter nordøstarktisk torsk. På bakgrunn av resultatene drøftes også hvilke effekter fleksibelt redskapsvalg kan ha på flåtesammensetningen. Lønnsomhet måles i gjennomsnittlig lønnsevne på bakgrunn ...

Målet med denne rapporten er å synliggjøre kunnskapsbehov som er viktige for å sikre trygg mat og beskyttelse av miljøet i årene som kommer, og forbedre den nasjonale kunnskapsbasen. Rapporten er den siste i en serie av rapporter om kunnskapsbehov publisert av Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM, tidligere Vitenskapskomiteen for mattrygghet). Den løfter frem kunnskapsbehov som er identifisert ...

Basert på forskning og erfaringer kan det gis noen anbefalinger for produksjon av storsmolt med tanke på sentrale produksjonsparametere i den landbaserte fasen av produksjonen. En temperatur på 10-12 °C anbefales for å sikre god vekst i sjøfase og redusere tidlig kjønnsmodning hos hannfisk. Det anbefales ikke å gå bort fra lysstyring for å indusere smoltifisering før det foreligger mer dokumentasjon ...

Nesten halvparten (314 000 tonn) av restråstoff i norsk fiskeri- og havbruksnæring ble i 2016 konservert med ensilering. Dette er en enkel, veletablert og lønnsom teknologi. Fra ensilasjen kan det utvinnes proteinhydrolysat og olje som kan brukes i fôr til gris, kylling og oppdrettsfisk. Slik utnyttelse av restråstoff bidrar til matproduksjon og er et viktig eksempel på sirkulær bioøkonomi. Forskning ...