Veien fra teori til praksis. En kvalitativ studie om hvordan medisinstudenter erfarer sammenhengen mellom teori og praksis i utdanningen.

Abstract

Denne oppgaven ser nærmere på den medisinske profesjonsutdanningen, og hvordan medisinstudenter erfarer hvordan er det å befinne seg i kvalifiseringsprosessen til å bli profesjonelle yrkesutøvere som leger. Det empiriske materialet som benyttes er basert på kvalitative intervju med ti medisinstudenter fra ulike læresteder i Norge. Oppgaven fokuserer på hvordan studentene erfarer sammenhengen mellom teoretisk kunnskap og praktisk yrkesutøvelse i utdanningen. Som teoretisk begrepsapparat benyttes Harald Grimens begreper meningsfulle sammenhenger og praktiske synteser, Bert van Oers begrep rekontekstualisering, samt Donald Schöns praksisteori, med særlig vekt på begrepet refleksjon i handling. Analysens sentrale poeng er at medisinstudentene til en viss grad synliggjør et gap mellom teori og praksis i utdanningen og uttrykker det gjennom å beskrive at utdanningen mangler et mellomledd mellom teori og praksis. Likevel opplever studentene at teori og praksis henger sammen når de klarer å konstruere meningsfulle sammenhenger mellom ulike former for kunnskap og kompetanser som er relevante for yrkesutøvelsen. Opplevelsen av meningsfulle sammenhenger er ikke nødvendigvis noe som kommer eksplisitt frem i undervisningen, men erfares ofte gjennom en refleksiv holdning til egen utvikling og når studentene aktivt tar tak i det som de mener er viktig for å utvikle seg til å bli gode leger. Materialet synliggjør i tillegg noen momenter ved utdanningen som har innvirkning på deres opplevelse av sammenheng mellom teori og praksis. Det knyttes primært til den pedagogiske kvaliteten på undervisningen, formidling av klinisk rettet teori, betydningen av god og systematisk veiledning, utvikling av relasjonell og refleksiv kompetanse, samt utvikling av profesjonell identitet. Avslutningsvis argumenteres det for at gapet mellom teori og praksis også kan forstås som noe fruktbart dersom det stimulerer til refleksiv utvikling og fordi teoretisk kunnskap kan ha en viktig egenverdi.