| dc.description.abstract | Som oppfølging av St. meld. 21 Norsk klimapolitikk (2011-2012) vurderer regjeringen ulike tiltak  for å nå målet om et nettoutslipp av klimagasser innen 2030. I denne sammenheng skal  Klima og forurensingsdepartementet (Klif), Direktoratet for naturforvaltning (DN), Statens landbruksforvaltning  (SLF) og Norsk institutt for skog og landskap (Skog og Landskap) utvikle miljøkriterier  for planting av skog på åpen mark og gjengroingsareal, og for målrettet nitrogengjødsling  av bærlyngskog. Tiltakene skal øke opptaket av CO2 i skogsystemene gjennom økt  trevekst. NINA er i denne prosessen bedt av DN om å levere en utredning om kunnskapsstatus  for effekter av treslagsskifte og skogreising på gjengroingsmark, samt effekter av nitrogengjødsling  i skog, på økosystemer og biologisk mangfold. Samtidig gis det en vurdering av hvilke  arealer og naturtyper som blir mest negativt påvirket av økt tilplanting, samt en vurdering om  nitrogengjødsling i klimasammenheng er et akseptabelt klimatiltak med tanke på effekter på  det biologiske mangfold. NINA er ikke bedt om å vurdere effekten av disse skogtiltakene på  andre økosystemtjenester; f.eks. friluftsliv inklusive jakt, stedsidentitet (landskap) og turisme.  Skogreising og gjødsling av natur påvirker det stedegne biologiske mangfold gjennom endrede  økosystemprosesser. Treslagsskifte til gran i løvskog endrer tresjiktets struktur, vekstform og  biomasseproduksjon. Ved tettere skog endres mikroklimaet i skogbunnen. Sammen med et  strølag med annen kjemisk sammensetning og saktere nedbrytningshastighet, bidrar dette til et  surere og mer næringsfattigt jordsmonns, og endret jordfauna. Endring i jordsmonnsegenskaper  fører til endret artssammensetning og lavere artsdiversitet i vegetasjonen. Særlig soppfloraen,  og dermed samspillet mellom mykorrhizasopp og høyere planter, blir påvirket av treslagsskifte,  noe som igjen kan få effekter på plantediversiteten. Flere rødlistede sopper som er  knyttet til spesielle lauvtre er utsatt. Epifytter (moser og lav) som er avhengig av lauvtrebark vil  bli negativt påvirket.  Skogreising i åpent kulturlandskap vil gi omtrent de samme effekter på økosystemet som ved  treslagsskifte, men med en betydelig større tilbakegang av lyskrevende planter. Faren for tap  av karplantediversitet er her enda større enn i skog, da åpent lavland huser flest antall karplanter.  På landskapsnivå vil granplantefelter stykke opp den naturlige variasjon i naturtyper, noe  som kan gi effekter både på vegetasjon og dyreliv ved strukturelle habitatendringer og endrede  interaksjoner i næringskjeden. Tilplanting av gran i områder hvor gran ikke har sin naturlige  utbredelse kan imidlertid gi et høyere artsmangfold enn i mer ensartede landskap, bestående  av bjørke- og furuskoger, men stedegen diveristet kan bli redusert.  Skogforvaltningens egen PEFC standard setter grenser for hvilke areal der ny treplanting ikke  bør skje ut fra påvirkningen av biologisk mangfold. I tillegg vil områder som er kartlagt etter  DN-håndbok 13, områder med et høy antall MiS-figurer og med større forekomster av rødlistearter,  samt rødlistede naturtyper og naturtyper med egne handlingsplaner, bli særlig negativt  berørt av granplanting.  Det stilles et spørsmålstegn om økt granplanting i gjengroingsområder og åpent landskap virkelig  gir en klimagevinst, da det er stor usikkerhet i hvordan karbonbalansen vil endre seg ved  endret albedoeffekt som resultat av et tettere skogsystem. En «karbon-alene»-tilnærming som  ignorerer albedoeffektene og karbonstrømmer i økosystemet, og risikoen for økt frekvens av  klimaskader spesielt på bartrær som følge av mildere vinterklima og fuktigere sommerklima,  kan føre til en betydelig overestimering av klimagodene av ulike skogreisingstiltak. | en_US |