Kan generisk tilleggsmerking av legemiddelpakninger bidra til tryggere legemiddelbruk?

Abstract

Bakgrunn: Et stort antall virkestoff markedsføres av flere produsenter under ulike navn. Norske studier har vist at dette kan føre til feilbruk og dobbeltbruk av legemidler hos pasienter som bor hjemme (Haakonsen og Toverud). Ulike legemiddelpakninger med samme virkestoffnavn kan skape usikkerhet og bidra til feilbruk av legemidler også når helsepersonell håndterer medisinene. Flere har tatt til orde for at virkestoffnavnet bør ha en fremtredende og standardisert plass på alle legemiddelpakninger og at krav om dette må tas inn i EUs regelverk [Protokoll-tillegsmerking av legemiddelpakninger]. Hensikt: Hensikten med denne studien var å undersøke hvorvidt standardisert merking av legemiddelpakninger med virkestoffnavn kan bidra til færre legemiddelfeil ved en sykehuspost sammenlignet med dagens merking. Å undersøke hvilken erfaring sykepleierne har ved dagens merking sammenlignet med virkestoff merking. Metode: Studien ble gjennomført ved Universitetssykehus Nord Norge (UNN), to sykehusposter Gastrokirurgisk og Infeksjonsmedisinsk avdeling ble rekruttert i perioden oktober 2013 til februar 2014. Studien ble delt i to perioder del_1 periode med originalmerking og del_2 perioder med virkestoffmerking. Datainnsamling og analyse: Datainnsamling skjedde hovedsakelig gjennom et strukturert spørreskjema og observasjon i 2 uker på hver del. For å kunne oppnå et rikt beskrivende datamateriale, hadde vi et relativt lite utvalg deltagere i kvalitativ forskning. Resultat: En del informanter ville helst unngå å bruke merket legemiddelpakninger med virkestoffnavn. Det oppsto av og til usikkerhet ved oppstart på nye pakninger, men bruk av merkede legemiddelpakninger med virkestoffnavn ble for de fleste en vanesak spesielt for en del legemidler som ble brukt ofte på avdelingene. En del sykepleier oppga at de syntes at bruk av merkede legemiddelpakninger med virkestoffnavn gjorde at det ble vanskeligere å holde orden på medisinene de utdelte. Konklusjon: Små endringer i legemiddel pakninger førte ikke til signifikant bedre treffsikkerhet (“accuracy”), men allikevel feil reduserte fra del_1 (originalmerking) til del_2 (virkestoffmerking), og dette kan være med å redusere feilbruk. Mer informasjon om generisk substitusjon fra leger ville kunne redusere pasienters bekymringer knyttet til kopipreparater og eventuell redusert non-adherence som følge av dette og/eller legens forskrivning av virkestoffnavn i stedet handelsnavn og firmanavn.