Autonomi blant sykehjemsbeboere

Abstract

Forskning om livskvalitet på sykehjem viser at det er viktig for beboere å bestemme i hverdagen i saker som angår dem selv. På sykehjem virker det mer naturlig å snakke om medbestemmelse isteden for selvbestemmelse. Studiens hensikt har vært å belyse fem sykepleieres opplevelser og erfaringer knyttet til beboeres autonomi på sykehjem.For å finne svar på problemstillingen ble fem sykepleiere som jobber på to forskjellige sykehjem i en stor og en liten kommune intervjuet. Intervjuteksten ble analysert med kvalitativ innholds analyse.Personsentrert omsorg, empowerment, svak paternalisme, løsningsorientert sykepleie er faktorer som trekkes fram som fremmer beboers autonomi på sykehjem.

Sykepleierne opplever at demenssykdom og kognitiv svikt, mangel på personalressurser, sterk paternalisme og oppgave orientert tilnærming er faktorer som kan være til hinder for beboeres autonomi på sykehjem.

Sykepleiere opplever at hvilken grad beboer selve kan bestemme på sykehjem ser ut til å være avhengig av konteksten.

Sykepleiere kommer med eksempler fra hverdagen der de til tross for negative faktorer prøver etter beste evne å ivareta beboers autonomi i hverdagen. Sykepleierne beskriver at sykehjemsbeboere må bestemme i den grad det er mulig på sykehjem og opplever at de har et omsorgsansvar overfor den syke, gamle personen som har flyttet inn på sykehjem.