Effect of treadmill training versus muscle strength training in gait control in persons with MS

Abstract

Personer med Multippel Sclerose opplever problemer med gange allerede i tidlig fase av sykdommen. Nedsatt gangfunksjon fører til nedsatt mobilitet og nedsatt funksjon i daglige aktiviteter. Dette påvirker både sosialt samvær, arbeidssituasjonen og livskvalitet. Rehabilitering av gangfunksjon ved hjelp av styrketrening og kondisjonstrening har gitt avvikende resultater. Denne studien prøvde å finne ut om tredemølle trening hadde bedre effekt i gang funksjon enn styrketrening. Intervensjon: Intervensjonen varte i 8 uker og deltakerne trente 3 ganger i uken. Tredemølle trening varte i ca. 30 minutt og hadde 3 ulike deler à 7 minutter med fokus på; 1) gangmønsteret, fraspark og balanse i foretrukket ganghastighet; 2)motbakke i foretrukket hastighet; 3)økt ganghastighet. Pause mellom delene varte i 2 minutter og deltakerne kunne velge mellom å sitte, stå eller gå sakte. Styrkegruppe hadde 4 øvelser for underekstremitetene; beinpress og tåhev på beinpress apparat, dorsalfleksjon av ankel med ekstendert kne samt stående hofteabduskjon i MTT apparat. I tillegg hadde de en øvelse for ryggmuskulturen (roing/nedtrekk). Motstanden for ben øvelser ble kalkulert ut fra målt 1RM, og gjennomført i 2 serier med 6 repetisjoner. Hovedmålet for studien var å måle FAP (Functional Ambulation Performance) score på Gaitrite gangmatte. Resultat: Denne oppgaven ser på målingene gjort med Trask triaksial akselerometer. Det var ingen signifikante forskjeller i utvalg karakteristikkene, men det var forskjell mellom gruppene i trunkal akselerasjon i AP (p=.029) og ML (p=.019) retning. I tillegg var det nesten signifikant forskjell I steglengde (p=.051)i baseline. Etter intervensjonen var den eneste signifikante endringen mellom gruppene i trunkal akselerasjon i vertikal retning (p=0.022). Den trunkale akselerasjonene i vertikal retning ble redusert i tredemøllegruppe mens den økte i styrkegruppe. Innad i gruppene ble trunkal akselerasjon i mediolateral retning nesten signifikant redusert i tredemøllegruppe (p=0.064). I strykegruppe ble anterioposterior asymmetri betydelig redusert som følge av intervensjonen (p=0.051). Konklusjon: Studiene viser at den vertikale akselerasjonen minsker ved lavere energi forbruk, må vi anta at gange på tredemølle hadde bedre effect på gangfunksjon. Økt AP symmetri i SG kan antyde økt fremdrift i gange.