Sesongmessig vandringsmønster til sjørøye og sjøørret i to nordnorske elver - en sammenligning mellom to arter i to elver

Abstract

Sjørøye og sjøørret er anadrome fisker som vandrer mellom ferskvann og sjøvann. Det meste av kunnskapen om vandringsadferden på disse fiskene er gjort på bestander som har tilgang til innsjøer i ferskvannssystemet, i tillegg til at studiene ofte er relativt kortvarige undersøkelser som ikke strekker seg over et helt år. Kunnskapen om anadrome elvelevende bestander er til forskjell mangelfull, spesielt for langtidsstudier over et år. Hovedmålet med denne oppgaven var derfor å kartlegge vandringsmønster og områdebruk til både sjørøye og sjøørret i to elvelevende bestander gjennom ett år, henholdsvis i Skibotnelven og Signaldalselven i Troms i Nord-Norge. Fisken ble fanget i kilenot i sjøen og merket med radiosendere som ble operert inn i buken. Videre ble fisken peilet både manuelt og automatisk i begge elvene i perioden mai 2011 til august 2012. Totalt ble 61 av de 74 (82 %) merkede fiskene registrert i Skibotnelven eller Signaldalselven gjennom undersøkelsesperioden. Det ble funnet forskjeller i oppvandringstid mellom artene, hvor sjørøye vandret opp tidligere enn sjøørret i begge undersøkelseselvene. Det ble også påvist at fiskelengde hadde en effekt på både oppvandringstid og maks vandringsdistanse for sjørøye i Signaldalselven, der de største sjørøyene vandret både tidligst og lengst i elven. Denne sammenhengen ble ikke funnet hos sjøørret i Signaldalselven, og heller ikke hos noen av artene i Skibotnelven. Sjørøye og sjøørret fra både Signaldalselven og Skibotnelven vandret ut fra elvene og benyttet estuariet og/eller fjordsystemet under vinterstid. Den totale gjenfangstraten fra fiskere i elv og sjø var 16 % for fiskene i løpet av undersøkelsen, henholdsvis 17 % og 14 % av de merkede sjørøyene og sjøørretene. Data fra denne undersøkelsen kan bidra til bedre kunnskapsbasert forvaltning av rene elvelevende bestander, for eksempel i forhold fastsettelse av fisketider, fiskeområder og beskatning i elv og sjø. Samtidig vil undersøkelsene være relevante i forhold til kommende års rotenonbehandling i de to vassdragene for å bekjempe lakseparasitten Gyrodactylus salaris hvor resultatene indikerer perioder hvor fisken er tilstede i vassdraget og dermed når behandlingen bør gjennomføres.