Show simple item record

dc.contributor.advisorWaaseth, Marit
dc.contributor.authorTytlandsvik, Vibeke
dc.date.accessioned2015-06-04T11:45:02Z
dc.date.available2015-06-04T11:45:02Z
dc.date.issued2014-05-20
dc.description.abstractBakgrunn Nordmenn brukte i 2011 nærmere 3 milliarder kroner på kosttilskudd. Undersøkelser viser at flere bruker kosttilskudd i doser som overskrider anbefalingene på pakningsvedlegget. To masteroppgaver fra 2012 viser at det kan være et potensielt overforbruk av vitaminer hos middelaldrende kvinner og at det er en sammenheng mellom sosioøkonomisk status og kosttilskuddsbruk totalt. Formål Formålet med masteroppgaven er å beskrive inntak av de fettløselige vitaminene A, D og E i en normalbefolkning av middelaldrende kvinner, og å undersøke mulige sammenhenger mellom dette vitamininntaket og sosioøkonomisk status. Materiale og metode Denne masteroppgaven tar utgangspunkt i Kvinner og kreftstudien. Dette er en landsdekkende prospektiv spørreundersøkelse hvor i overkant av 170 000 middelaldrende kvinner har deltatt. Dataene som er brukt i denne masteroppgaven utgjør en et tverrsnitt innenfor kohorten. Studiepopulasjonen er på totalt 3 231 kvinner som svarte på spørreskjema i perioden 2003-2006. Resultat Andelen som brukte minst ett kosttilskudd var 71,8 %. Kvinner som har et høyt inntak av vitamin A, D og E gjennom kosten, også er de som i høyest grad oppgir at de tar kosttilskudd i spørreundersøkelsen. Det er få kvinner som har et inntak som tilsvarer potensielt toksiske doser. Dette gjelder kun 0,2 % på A-vitamin, 0,3 % på D-vitamin og 3,0 % på E-vitamin. Det er få personer (under 1 %) som havner under nedre grense for anbefalt vitamininntak. De fleste deltakerne (96 %) ligger mellom nedre og øvre grense for anbefalt inntak. Det er en statistisk signifikant sammenheng mellom utdanningslengde og inntak av vitamin A, D og E. Det er ikke en tilsvarende klar sammenheng mellom økende inntekt og vitamininntak. 8 Konklusjon Majoriteten av norske middelaldrende kvinner tar kosttilskudd, men svært få har så lavt eller så høyt inntak av fettløselige vitaminer at det er grunn til bekymring. Den viste sammenhengen mellom sosioøkonomisk status og vitamininntak ligger trolig til grunn for det paradoksale i at kosttilskuddsbruken er høyest blant de som har høyest vitamininntak via maten_US
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/10037/7726
dc.identifier.urnURN:NBN:no-uit_munin_7312
dc.language.isonoben_US
dc.publisherUiT Norges arktiske universiteten_US
dc.publisherUiT The Arctic University of Norwayen_US
dc.rights.accessRightsopenAccess
dc.rights.holderCopyright 2014 The Author(s)
dc.rights.urihttps://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/3.0en_US
dc.rightsAttribution-NonCommercial-ShareAlike 3.0 Unported (CC BY-NC-SA 3.0)en_US
dc.subject.courseIDFAR-3901en_US
dc.subjectVDP::Medisinske Fag: 700::Helsefag: 800en_US
dc.subjectVDP::Medical disciplines: 700::Health sciences: 800en_US
dc.titleInntak av vitamin A, D og E blant middelaldrende norske kvinner – en tverrsnittstudieen_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.typeMastergradsoppgaveen_US


File(s) in this item

Thumbnail
Thumbnail

This item appears in the following collection(s)

Show simple item record

Attribution-NonCommercial-ShareAlike 3.0 Unported (CC BY-NC-SA 3.0)
Except where otherwise noted, this item's license is described as Attribution-NonCommercial-ShareAlike 3.0 Unported (CC BY-NC-SA 3.0)