Dannelse og utvikling av submarine kanjoner på kontinentalskråningen utenfor Lofoten

Abstract

Tre kanjoner på kontinentalskråningen utenfor Lofoten er studert ut fra multistråle batymetridata, høyoppløselig seismiske data og foto av havbunnssedimenter. Formålet med denne studien er å diskutere dannelse, utviklingen av og den yngste aktiviteten i de tre kanjonene. To hovedhypoteser vedrørende kanjoners dannelse råder i dag; dannelse fra bunn av kontinentalskråningen og oppover eller fra toppen av skråningen og nedover. Dannelsen og utviklingen av de tre kanjonene er diskutert med utgangspunkt i disse to hypotesene. To av kanjonene starter på øvre del av kontinentalskråningen, har en bred pæreformet øvre del og en smalere, rett nedre del. Basert på dataene tilgjengelig i dette studiet har det ikke vært mulig å favorisere en av de to hypotesene for dannelsen av disse to kanjonene. Den tredje kanjonen strekker seg fra eggakanten og ned til dyphavssletten og er U-formet i tverrsnitt. Denne kanjonen ligger i forlengelsen av et glasialt erodert trau på kontinentalhylla. Kanjonen antas å ha utviklet seg ved en kombinasjon av «bunn opp»- og «topp ned» teoriene. Amfiteaterformede skrenter langs veggene og i bunn av alle kanjonene tyder på at utglidninger har vært en viktig faktor for kanjonenes utvikling. En mulig utviklingsmodell og alder for de tre kanjonene er forslått, og dannelsen og utviklingen er forsøkt satt i sammenheng med hendelser på den norske kontinentalmarginen. De tre kanjonene er så sammenliknet med Andøyakanjonen, som ligger noe lenger nord enn de tre kanjonene i studieområdet.