...mun boađán sin maŋis ja joatkkán guhkkelebbui... Birgengoansttat Jovnna-Ánde Vesta románatrilogiijas Árbbolaččat

Abstract

Árbbolaččat-románatrilogiija lea čállán Jovnna-Ánde Vest, gii lea Roavvesavvonis eret, Deanuleagis Davvi-Suomas. Ráiddus lohkki oahpásmuvvá Máhtebáikki báikegotti olbmuide. Máhtebáiki lea smávva boaittobeale sámi giláš Eanuleagis Davvi-Suomas. Dáhpáhusat leat biddjon sullii 1960-logu álgogeahčen gitta 1980-logu gaskamuddui. Muitalusas leat iešguđet persovnnat, earret eará muhtin čálli, guollebivdi, servodatdárkkisteaddji áhkku, heastaalmmái, dálueamit ja velá govvadáiddár, ja buohkain leat iešguđet hástalusat eallimis. Makkárat leat birgengoansttat mat dahket ahte Árbbolaččat persovnnat birgejit geafes ja garra áiggis, mas ođđa servodatrievdadusat nuppástuhttigohtet sámi guovllu árbevirolaš eallima? Mii dáhpáhuvvá iešguđet persovnnain, guhte lea ovddabealde áiggis, muhto gii maiddái galgá eallit ja doaibmat árbevirolaš báikegottis? Dutkosis deattuhan konteavsttalaš lahkaneami masa čanan dieđuid sámi historjjá, servodateallima ja sámi gulahallanvugiid birra. Guorahallamis geavahan maid girjjálašvuođa teakstadási analysareaidduid mat erenoamážit gusket muitaleami dásiide ja persovnnaid gulahallamii ja teavstta dadjanstiillaide. Luohteteoriija doaibmá dutkosa teorehtalaš jurddavuođđun ja veahkeha mu oaidnit ovttaskas olbmo saji báikegottis. Dát lea juoga mii lea ođas sámi prosaanalysas. Lea várra dát mii mu dutkosis lea leamaš stuorámus hástalus, ja maiddái dat mii lea eanemus ođasmahtti. Lean guorahallamis deattuhan luohteárbevieru kontekstuála beali, mo sámi eallinfilosofiija ja máilmmioaidnu muitalit olbmo leahkima birra smávva sámi servodagas. Čanan luohteteoriija sajádaga akademiijas dasa mo dekoloniseren lea ovddiduvvon akademiijas, ovddeš koloniserejuvvon afrihká kulturaktivisttain ja dasto oassin álgoálbmotduktiid barggus ovddidit sierra álgoálbmotmetodologiija ja -paradigma. Árbbolaččat persovnnaid birgengoansttat vulget das mo iešguđet persovdna beassá eallimis álgui. Dat geardduhuvvo máŋgii teavsttas ja lea elemeanta mii ovddida muitalusa ja juona. Persovnnaid birgengoansttat leat dasto čadnon dasa mo persovnnat háhket alcces eallámuša ja dan oktavuođas lea muhtin persovnnaide velá dehálaš gávdnat iežaset miela miel barggu. Measta buot ráiddu persovnnat birgejit mo nu. Sis leat iešguđet birgengoansttat ja vuogit mo sii geavahit dáidduideaset, mo sii vuogáiduvvet ja birgehallet eallima hástalusaiguin ja ođđa áiggi boahtimiin. Sii guđet gártet okto, leat sii guđet eanemusat láittastuvvet. Árbbolaččat-trilogiija buktá filosofalaš jurddašaddamiid ovttaskas olbmo, báikegotti ja stuorra servodaga dásis, ođđa áiggi boahtima ja birgehaddama oktavuođas.

The novel trilogy Árbbolaččat (“The Heirs”) is written by the Sámi novelist Jovnna-Ánde Vest from Roavvesavu in Northern Finland. The narrative is built around the stories of several of the characters living in the remote Sámi village of Máhtebáiki in Northern Finland, from the beginning of the 1960s through the 1980s. The people here are small-scale farmers and follow a traditional agricultural way of life. Different characters appear in the story, among others a writer, a fisherman, an elderly woman reflecting upon the developments in the society, a horseman, a housewife and even a painter. They all have to face different challenges in life. What kind of coping skills do the characters in Árbbolaččat need in times of poverty and in order to withstand the pressures from the majority society? What happens with the characters that could be said to be “ahead of their time”, and still have to manage within the traditional community? This is a time when the people in Árbbolaččat experience transition from the traditional ways to the new times that are approaching. The interpretation is grounded in a contextual reading of the text, where I use knowledge about Sámi history, community life and Sámi traditional ways of communication as a frame where I place the fictional text. I also investigate the textual elements including narration, narrative levels, character analysis and speech representation. I have used the yoik theory, based on Sámi yoik tradition, as a theoretical backdrop to explain the individual’s place within the community. This is something new in the investigation of Sámi prose. This has probably been the most challenging part of this study, and also the most innovative part. I especially emphasize the contextual part of the yoik tradition and how it has functioned as a social device in the Sámi community, and what people’s worldview and life philosophy tell us about life in a small Sámi village. The emphasis in this study is on character analysis. The coping skills of the Árbbolaččat characters are closely connected to how they manage to move on with their lives. This theme is repeated in the story, and is an element in the text that is significant to the development of the plot and the story. The coping skills are linked to how each of the characters gets their livelihood. For some characters it is also of utmost importance to obtain an attractive job. Almost all the characters manage to cope, one way or another. They have their coping skills and ways to adjust to and handle challenges in life and the new times that are coming. Those characters in Árbbolaččat who live alone, are generally the most unhappy. The Árbbolaččat trilogy brings philosophical reflections on the characters at the individual level, as members of the community, and with respect to their relationship to the majority society, in connection with the arrival of new times and how they will continue to survive.

Romantrilogien Árbbolaččat (Arvingane) er skrevet av den samiske forfatteren Jovnna-Ánde Vest. Trilogien omhandler personene i Máhtebáiki, ei lita samisk bygd i Nord-Finland. Hendelsene finner sted fra begynnelsen av 1960-tallet og fram til midten av 1980-tallet. Leseren møter et bredt persongalleri i Árbbolaččat, der er blant annet en forfatter, en fisker, en samfunnsgranskende eldre kvinne, en hestekar, en husmor og til og med en billedkunstner. Alle møter de sine utfordringer i livet. Hvilke mestringsevner gjør at personene i Árbbolaččat klarer seg i en tid med fattigdom og hardt arbeid, og med nye samfunnsendringer som endrer det tradisjonelle samiske samfunnet? Hva skjer med de som er forut for sin tid, men som og skal ha sin plass i det tradisjonelle samfunnet? I undersøkelsen av teksten bruker jeg en kontekstuell tilnærming der jeg vektlegger samisk historie, samfunnsliv og samiske kommunikasjons¬former. Jeg bruker også litteraturvitenskapelige analyseredskaper der jeg ser på de ulike fortellernivåene, personenes kommunikasjonsformer på fortellermåter. Joiketradisjonen blir brukt som et teoretisk bakteppe for å forklare individets plass i lokalsamfunnet. Dette er nytt i analyse av samisk prosa. Denne delen har vært den mest utfordrende i dette forskningsprosjektet, og også den mest nyskapende delen. Jeg vektlegger spesielt den kontekstuelle delen av joiketradisjonen og hvordan den har fungert som et sosialt virkemiddel i det samiske samfunnet. Jeg ser her på hva menneskers syn på verden og deres livsfilosofi kan fortelle om livet i et lite samisk lokalsamfunn. Mestringsevnene til personene i Árbbolaččat er sterkt knyttet til hvordan de lykkes i med å komme seg i gang med sitt liv. Dette gjentas i teksten og er med på å drive fram historien og plottet. Personenes mestringsevner har også en sammenheng med hvordan personene skaffer seg et levebrød, og for noen er det svært viktig å få det vi kan kalle et ”likanes arbeid”. Nesten alle personene i verket klarer seg på et eller annet vis. De har ulike måter å bruke sine evner og hvordan de tilpasser seg klarer seg i forhold utfordringer i livet og i forhold til de nye tidene som kommer. De som for det meste lever og arbeider alene, er de som mistrives mest. Árbbolaččat-trilogien bringer filosofiske refleksjoner med tanke på menneskets rolle som enkeltindivid, som del av lokalsamfunnet og som del av storsamfunnet, i forhold til de nye tidene som kommer og hvordan de mestrer livet og klarer seg.