Påvirker anorexia nervosa hjernestrukturer?
Permanent link
https://hdl.handle.net/10037/8012Date
2015-05-30Type
Master thesisMastergradsoppgave
Author
Aanerød, Ingrid NorstadAbstract
Formål: Det vi ville med denne studien var å undersøke om, og i så fall hvordan, anorexia nervosa (AN) påvirker hjernen.
Materiale og metode: Det ble tatt MR-bilder av 10 testdeltagere bestående av 5 pasienter med AN og 5 friske kontroller. Deretter vurderte vi om det var forskjeller mellom kontrollene og AN-pasientene med tanke på hjernestrukturer ved bruk av tre forskjellige MR-metoder: Visuell inspeksjon av ventrikkelstørrelse, volumetriske målinger av hjernestrukturer i hvit substans (HS) og grå substans (GS) kvantifisert ved bruk av FreeSurfer programmet og diffusion tensor imaging (DTI) samt automatisk banebasert rekonstruksjon for kvantifisering av cerebral HS.
Resultater: Ved visuell inspeksjon fant man ingen klare forskjeller i ventrikkelstørrelse med unntak av hos én AN-pasient som hadde betydelig større ventrikler enn de andre testdeltagerne (se figur 3). Videre viste volumetriske målinger av GS-strukturer at det var forskjeller i volum mellom de to gruppene for følgende strukturer: Putamen, amygdala og accumbens. Her fant man ved bruk av to-gruppe t-test en signifikant forskjell i volumstørrelse og det var AN-gruppen som hadde de største volumene i alle tre områder. Måling av ventrikkelvolum viste ingen signifikant forskjell mellom gruppene. Når det gjaldt HS-integritet viste DTI målingene at det var signifikante forskjeller i tre HS-baner: Ventrale thalamiske nervefibre, nerveender i gyrus cinguli og tractus corticospinalis. AN-pasientene hadde høyest verdier i ventrale thalamiske nervefibre og tractus corticospinalis mens kontrollene hadde høyest verdi for nerveender i gyrus cinguli. Konklusjon: Det ble påvist enkelte signifikante forskjeller i hjernevolum og strukturer mellom AN-pasienter og friske kontroller. Verdiene viste at AN-pasientene hadde størst volum i de strukturene man har målt. Det var signifikante forskjeller i anisotropi mellom AN-pasienter og kontroller for tre baner av de ti vi målte. AN-pasienten hadde høyest anisotropi i to av banene der det er signifikante forskjeller, og kontrollene hadde høyest anisotropi i én.
Publisher
UiT Norges arktiske universitetUiT The Arctic University of Norway
Metadata
Show full item recordCollections
Copyright 2015 The Author(s)
The following license file are associated with this item: