Bruk av dataspill som motivasjon for læring. Hva skjer med barns motivasjon for læring ved bruk av dataspill som pedagogisk verktøy?

Abstract

Dataspill er blitt et vanlig innslag i barns fritidsaktiviteter. Relativt mange timer i uken tilbringes foran en skjerm i et eller annet format. Det interessante med denne fritidssysselen er hvor engasjerte og konsentrerte barn er under spilling. De kan løse komplekse problemer og har en indre “drive” med det mål om å komme videre til neste nivå i spillets progress. Hvordan kan det ha seg at disse spillene klarer å holde på barns konsentrasjon og engasjement i lang tid av gangen, uten at de mister interessen, selv når de feiler gang på gang? I dagens skole er lekser en selvsagt del av skolehverdagen, med det overordnede mål at lese- og skriveferdighetene skal bli optimale. I tillegg er det matematiske ferdigheter som skal automatiseres. Overlæring er et begrep som er ofte brukt ved spørsmål om hvorfor elevene må ha lekser. Vi er ikke uenige i dette, men dagens lekseform kan gjerne diskuteres. Overlæringen gjennom lekser er ofte lite motiverende for barn som er slitne etter en lang skoledag. Motivasjon for å sette seg med bøker og repetisjonsoppgaver uteblir, og konsentrasjonen blir deretter. Hva om vi kunne bruke dataspill som lekser? Elevene ville da kunne gjøre noe som de synes var gøy, og læring ville være en spin-off effekt gjennom spillingen. Eller er det naivt å tro at et dataspill skal være vidunderkuren mot manglende motivasjon? Er det summen av andre motivasjonsfaktorer som heller gjør at motivasjonen er til stede? Eller kanskje må vi si ja takk, begge deler. I lys av dette har vi gjort et lite aksjonslæringsprosjekt, hvor følgende problemstilling er funnet aktuell: Hva skjer med barns motivasjon for læring gjennom bruk av dataspill som pedagogisk verktøy?