Temaet for denne studien er problematferd hos barn. Metode og utvalg for studien er en kvalitativ innholdsanalyse av en NOU og en stortingsmelding, samt en litteraturgjennomgang av to forskningsrapporter. Studien er således en kombinasjon av en litteraturgjennomgang og en dokumentanalyse. Målsetningen er å utvikle innsikt om problematferd gjennom valgte rapporter, offentlige utredninger og ...

I dette masterprosjektet har vi undersøkt hvordan et utvalg elever på mellomtrinnet arbeider med dramaforløp, og hvordan dette kan brukes i arbeid med det tverrfaglige emnet folkehelse og livsmestring. Vi har valgt å fokusere på begrepet livsmestring. Vår hensikt har vært å analysere hvordan elevenes tilnærming til dramaforløp er, hvordan det kan skapes rom for å arbeide med livsmestring og hvordan ...

Med denne studien ønsket vi å finne ut hvordan uteskole kan bidra til nærmiljøpedagogikk ved en distriktsskole. Gjennom bruk av kvalitativ metode, har vi både gjennomført intervju og vært ute i feltet for å observere ved en distriktsskole i vår kommune. Vi har vært opptatt av å komme nærmere inn på respondentene og deres opplevelser med, og oppfatning av uteskole og nærmiljø. Som lærerstudenter går ...

Formålet med denne masteravhandlingen er å undersøke hvilken oppfatning matematikklærere har av dybdelæring, og hvordan de ser for seg at en kan tilrettelegge for slik læring i praksis. Vi gjennomførte kvalitative dybdeintervjuer med tre matematikklærere for å belyse problemstillingen vår. Intervjuene var semistrukturerte og de ble gjennomført individuelt. Forskningsdeltakerne var tre lærere fra ...

Formålet med denne masteravhandlingen er å belyse elevers og foresattes erfaringer med lekser i skolen, og gjennom dette forsøke å utvikle en større forståelse for temaet. Ønsket er at funnene i denne oppgaven vil kunne hjelpe oss i vårt arbeid som lærere, da det er et tema vi opplever å ha begrenset kunnskap om. Kan det å få en innsikt i intervjudeltakernes erfaringer og tanker være til hjelp når ...

Formålet med denne masteroppgaven er å undersøke hvilke styrker og svakheter lærere erfarer med skoleprogrammet LINK – livsmestring i norske klasserom, og hvilke erfaringer lærere har med Følelsesskolen i LINK i arbeidet med emosjonell kompetanse. Hensikten er å belyse hvordan skoleprogrammet LINK kan bidra som et helsefremmende tiltak i forhold til det tverrfaglige temaet «folkehelse og livsmestring» ...

Det innføres ny læreplan i norsk skole høsten 2020. Med denne blir det økt fokus på blant annet sosial læring. Cooperative learning er en undervisningsmetode som kan legge til rette for sosial læring gjennom læring i samspill. Målsettingen med denne studien er å skaffe kunnskap og innsikt i hvordan cooperative learning kan og bør benyttes for å fremme elevers læringsutbytte etter prinsippet om ...

Formålet med denne studien er å undersøke om Læreplanverket for Kunnskapsløftet, LK20, gjennom sine fremstillinger av begrepene medvirkning og medbestemmelse, gir oss større innsikt om hva begrepene faktisk innebærer i skolen. Dette gjør vi ved å gjennomføre temasentrert tekstanalyse av læreplanen – herunder overordnet del og læreplaner for fag – der hovedfokuset likevel er på overordnet del. I ...

Denne studien baserer seg på en kvalitativ dokumentanalyse av Fagfornyelsen. Formålet har vært å belyse lytting som en muntlig ferdighet i et læreplanperspektiv. Vi har undersøkt hvordan Fagfornyelsen legger føringer for, og gir muligheter til arbeid med lytting i klasserommet. Spørsmålene som stilles er hvordan lyttebegrepet kommer til syne i kompetansemålene, og hvordan lyttebegrepet kan knyttes ...

I overordnet del av læreplanen som trer i kraft skoleåret 2020-2021 legges det stor vekt på at elevene skal utforske. Deriblant matematikkfaget, allerede så tidlig som i begynnelsen av skoleløpet. Samtidig tilsier all min erfaring fra praksis, timer som lærervikar, tiden som elev og allerede kjent forskning at dette er sjelden vare. I tillegg har jeg ikke opplevd at dette har blitt særlig vektlagt ...