I denne masteroppgaven undersøkes sammenhenger mellom uteskole som læringsarena og det psykososiale miljøet i skolen. Temaene er valgt med bakgrunn i aktualiteten av uteskole og psykisk helse, som del av det psykososiale miljøet. I tillegg var en interesse for å oppnå økt forståelse for temaene også innvirkende. Formålet med studien har vært å belyse uteskolens betydning med tanke på tilrettelegging ...

Formålet med denne studien var å få innsyn i barnas opplevelser av skolestarten, og de voksnes erfaringer om hvordan barna forberedes for å gi de best mulig forutsetning for å mestre sin nye hverdag. Med dette ønsket jeg at barnas stemme skulle ha en sentral plass i studien, samtidig som de voksne som står barna nærmes også var viktig for å belyse studiens tematikk. Ved hjelp av informasjon hentet ...

I denne oppgaven ønsker jeg å stille spørsmålstegn ved inkluderingsideologien når det kommer til elever som utviser alvorlig problematferd. Inkluderingsbegrepet tok for alvor sitt inntog i norsk sammenheng på starten av 90-tallet i forarbeidet til L97 og etter ratifiseringen av Salamancaerklæringen i 1994. I 1992 ble de statlige spesialskolene nedlagt etter en omfattende reform, og det ble opp til ...

Dybdelæring er et begrep som har blitt introdusert i den nye læreplanen LK20. Som lærer har man ansvar for å skape meningsfylte læringssituasjoner for elever. For å gjøre dette må en tilpasse opplæringen slik at den er variert og at alle elever har nytte av opplæringen. Dybdelæringsprosesser skaper rom for å variere gjennom tverrfaglighet og temabasert undervisning, fordi begrepets betydning handler ...

Formålet med denne studien var å forstå barnas opplevelser av overgangen fra å gå i barnehage til å begynne på skole. I tillegg var det ønskelig å se på om lek og uteskole kunne ha noen betydning for barnas opplevelser i overgangen. Problemstillingen for studien ble formulert slik: Hvordan opplever barn overgangen fra barnehage til skole, og hvordan kan uteskole og lek bidra i overgangen? For å svare ...

I forbindelse med masterarbeidet vårt utviklet vi en modell for arbeid med skjønnlitteratur. Den skal fungere som et verktøy for læreren i arbeidet med å utvikle elevenes litterære kompetanse. Formålet med denne masteravhandlingen er å undersøke modellens funksjonalitet for både lærers bruk og elevens læring. Som forskningsdesign har vi benyttet aksjonsforskning, som er et forskende partnerskap med ...

Denne studien har som mål å undersøke sammenhengen mellom uteskole i praksis og Fagfornyelsen. Problemstillingen for studien er følgende: I hvilken grad er det sammenhenger mellom praksis og læreplan i bruk av uteskole? For å besvare problemstillingen har jeg formulert to forskningsspørsmål. Første forskningsspørsmål har som mål å undersøke hvilke intensjoner og føringer Fagfornyelsen legger for ...

Formålet med denne mastergradsavhandlingen er å undersøke hvordan kartleggingsprøver og kartleggingsresultater blir benyttet i skolen. For å svare på min problemstilling har jeg valgt en kvalitativ tilnærming, med intervju som metode. Jeg har presentert relevant teori, rettet mot matematisk kompetanse og vurdering, for å ha et bedre grunnlag i min analysedel. UDIR (2021a) skriver at en av ...

Temaet for denne masteravhandlingen er hvordan lærere planlegger og gjennomfører uteskole gjennom hele året. Vår interesse for uteskole startet med vårt engasjement for virkelighetsnære, elevorienterte og lekpregede arbeidsmåter. Vi har gjennomført en kvalitativ studie, hvor vi har samlet inn data gjennom intervju, observasjon, dokumentinnsamling og en workshop. Ved hjelp av informasjon hentet ...

Læringsmiljø er et vidt og komplekst begrep som kan forstås på mange måter. Bakgrunnen for studien er at vi ut fra flere synspunkt, tidligere forskning og teori opplever å få lite innsikt i hva som skal til for å danne et godt læringsmiljø på første trinn. Studien omhandler nettopp dette; hvordan man som lærer kan etablere og utvikle et godt læringsmiljø på første trinn. Dette er en kvalitativ ...