Diktning og selviakttakelse i Yahya Hassans autofiksjon. Et studie av jegets identitetsutvikling i diktsyklusen Yahya Hassan

Abstract

Denne oppgaven plasserer diktverket inn i to av vår tids litterære hovedstrømninger. Yahya Hassan (2013) leses inn i en selvframstillende litteraturtradisjon, der skillet mellom virkelighet og fiksjon er opphevet. Samtidig representerer verket en voksende, litterær innvandrerkultur, der minoritetsungdom skildrer sin bakgrunn gjennom skjønnlitterære fortellinger.

Diktverket Yahya Hassan (2013) forteller først og fremst om personen og forfatteren Yahya Hassan. Som autofiksjon kan verket sies å være en form for selviakttakelse, der forfatteren skriver sitt liv i et forsøk på å konstruere sin egen identitet i litterær form. Denne oppgaven drøfter hovedpersonens dekonstruksjon av egen identitet, og videre hvordan han konstruerer en ny forståelse av seg selv. Forfatteren plasserer seg selv som lyrisk jeg og hovedperson i sitt eget verk. Dermed er Yahya Hassan (2013) også en fortelling om forfatterens konstruksjon av egen identitet. Etter hvert som fortellinga utvikler seg, beveger også hovedpersonen og forfatteren seg fram mot en ny forståelse av seg selv.