En studie om helsearbeidere sin kunnskap om munnhelse i eldreomsorgen og problemer de møter

Abstract

Antall eldre har i løpet av de siste tiårene økt betraktelig. En forbedret tannhelse har ført til at flere beholder sine egne tenner. Dette skaper et større behov for gode rutiner og god kunnskap blant helsearbeidere for å sikre god oral helse blant den eldre befolkningen. Mange eldre rammes etter hvert av sykdommer og blir i større grad avhengig av hjelp til daglig munnhygiene. Målet med denne studien var å undersøke om pleiepersonellet sin utdanning og kunnskap i munnhelse og munnstell, er god nok for å ta vare på munnhelsen til pleietrengende eldre. Samtidig ønsket vi å finne ut om de eldre får og benytter seg av det tilbudet som de har krav på fra den offentlige tannhelsetjenesten. Vi gjennomførte en spørreundersøkelse blant ansatte på sykehjem, i hjemmetjeneste og i omsorgsboliger, der vi spurte om deres utdanning, deres rutiner og hva de mente om tilbudet som ble gitt til deres brukere. 10 ulike institusjoner deltok og 191 ansatte besvarte spørsmålene. Vi fant at halvparten av pleierne ikke hadde fått undervisning i munnstell i jobben sin, og at nesten like mange mente at de ikke hadde nok kunnskap for å utføre arbeidet på en tilfredsstillende måte. Samtidig var det bare halvparten av pleierne som kunne bekrefte at de hadde oppslagsverk om munnstell på arbeidsplassen. Når det gjaldt mer konkret kunnskap om munnhelse, viste det seg at ca. en fjerdepart av pleierne hverken visste om sammenhengen mellom munntørrhet og karies eller kjente til hjelpemidler mot munntørrhet. Hvordan protesene skal rengjøres, var også ukjent hos mer enn 30% av respondentene. Videre fant vi at over halvparten av pleierne ikke kjente til sine brukeres tannstatus. Om det fantes individuell pleieplan for brukerne, var også ukjent hos en betydelig andel. Det rådet også stor usikkerhet om hvor mange brukere som hadde fått tilbud om gratis tannpleie fra den offentlige tannhelsetjenesten. Spesielt gjaldt dette eldre med hjemmesykepleie. Det var i tillegg en vesentlig andel som ikke hadde kjennskap til om deres brukere eventuelt hadde takket ja til tilbudet. Vår konklusjon: det er et betydelig forbedringspotensial blant pleiepersonell når det gjelder rutiner og kunnskap om munnhelse og munnstell for pleietrengende eldre. Videre bør oppfølging vedrørende informasjon om deres rett til gratis tannbehandling kvalitetssikres på en bedre måte.