Kampen mot frafall i skolen, tenkemåter og tiltak. Et institusjonelt blikk på Oppfølgingstjenesten

Abstract

Denne studien ser på hvilke bakenforliggende tenkemåter og verdier som gjør seg gjeldende i utdanningssystemet generelt og også mer spesifikt i Oppfølgingstjenesten. For å få belyst dette er det foretatt en diskursanalyse av blant annet Opplæringsloven, Forskrift til opplæringsloven, Odelstingsproposisjoner, Stortingsmeldinger og andre offentlige utredninger. Disse verdiene og tenkemåtene som analysen har frembragt er kategorisert ved hjelp av fire ulike kunnskapsregimer; Det sosialdemokratiske, det samfunnskritiske, det kulturkonservative og det markedsliberalistiske kunnskapsregimet. Tradisjonelt har det sosialdemokratiske kunnskapsregimet, med sin vektlegging av verdier som for eksempel solidaritet, fellesskap og rettferdig fordeling, hatt hegemoni over tenkemåten som gjør seg gjeldende innenfor utdanningssystemet generelt. Siden frafall fra den videregående skolen i følge dette regimets tankegang er å anse som en trussel mot dette regimets rettferdighets-, likhets- og solidaritetsideal siden de frafalne blir forhindret fra å nyte godt av sin rett til utdanning i kraft av å være borger av den norske velferdsstaten. Sett i lys av det sosialdemokratiske kunnskapsregimets tenkemåte vil Oppfølgingstjenestens arbeid med å bekjempe frafall bidra til å gjøre de sosiale forskjellene i samfunnet mindre. Men et av hovedfunnene i denne studien er at det innenfor utdanningssystemet generelt ser ut til å ha skjedd en gradvis dreining mot det markedsliberalistiske kunnskapsregimets tenkemåte og mot verdier som frihet til å velge, konkurransedyktighet og omstillingsevne. Et høyt generelt kunnskapsnivå i befolkningen øker Norges evnet til å konkurrere om de kunnskapsintensive virksomhetene utenlands. Denne dreiningen trer også tydelig fram i de av de nevnte offentlige dokumentene omkring utdanning som er rettet mer spesifikt inn mot Oppfølgingstjenestens virksomhet. I følge det markedsliberalistiske kunnskapsregimets argumentasjon blir frafall fra de videregående skolene ansett for å være en trussel mot Norges evne til å konkurrere om de kunnskapsintensive yrkene på det internasjonale arbeidsmarkedet. Vi ser at jo mer effektivt frafallsarbeidet i Oppfølgingstjenesten er, jo bedre blir den norske omstillings- og konkurranseevnen globalt være.