Abstract
Franchising et samarbeid mellom to prinsipielt selvstendige parter, franchisegiver og franchisetaker. Franchisepartene inngår i et felles system, hvor de følger et felles konsept og en felles metode for organisering av virksomhetene sine. Avhandlingen tar for seg innholdet i og omfanget av styringsretten som franchisegiver har overfor franchisetakerne. I denne sammenheng undersøkes om styringsretten begrenses av franchiseavtalen, avtaleloven § 36 og konkurranseretten. Herunder undersøkes om det kan oppstilles et krav om saklig utøvelse til beslutningene som treffes i kraft av styringsretten.