Hevingsoppgjør ved direktekrav i forbrukerkjøp

Abstract

I oppgaven drøftes reglene om hevingsoppgjøret når en forbrukeren fremmer hevingskravet mot et tidligere salgsledd. Den sentrale problemstillingen er om forbrukeren har krav på å få tilbakebetalt hele kjøpesummen han betalte til selger, eller om han må nøye seg med kjøpesummen det tidligere salgsleddet har mottatt. Avgjørende for størrelsen på hevingsoppgjøret når kravet fremmes etter fkjl. § 35 første ledd er hvordan kravet til identitet mellom forbrukers krav på selger og selgers krav på det tidligere salgsleddet tolkes. Et strengt identitetskrav innebærer at forbruker kun får oppgjør tilsvarende det tidligere salgsleddets kjøpesum. Et mildere krav til identitet innebærer at forbruker kan kombinere sitt restitusjonskrav og selgers erstatningskrav for tapt fortjeneste, slik at han kommer ut med et oppgjør som tilsvarer den kjøpesum han selv betalte til selger. På tross av at forarbeidene legger opp til at det må være et strengt identitetskrav har Forbrukertvistutvalget i sin praksis latt forbrukeren kombinere restitusjons- og erstatningskravet. Etter en gjennomgang av reelle hensyn konkluderes det med at FTUs praksis har de beste grunner for seg. Hoveddelen av oppgaven tar utgangspunkt i tilfellet hvor kjøpesummen er høyest i siste ledd. Oppgaven drøfter imidlertid også særlige problemstillinger knyttet til tilfeller hvor kjøpesum er lavest i siste ledd, som kan være tilfelle ved kjøp av brukte ting. Særlige problemstillinger knyttet til avtaler inngått mellom to privatpersoner berøres også.