Markens liljer. Henriette Gislesen og kvinneidealet - hjemmets pryd eller aktiv samfunnsborger?

Abstract

Norske misjonskvinner havnet på midten av 1800-tallet i et dilemma mellom det tradisjonelle kvinneidealet i det norske samfunnet slik det var beskrevet i «Hustavlen» i Luthers lille katekisme, og vekkelseskristendommens personlige tro og ansvaret for å bringe evangeliet videre slik det er beskrevet i «Misjonsbefalingen». En av de ledende misjonskvinnene var Henriette Gislesen, som virket i krysningspunktet mellom disse idealene. I løpet av 1850-tallet publiserte Gislesen flere bøker der hun argumenterte for det tradisjonelle kvinneidealet som Gud og mannen underdanig i det offentlige livet, samtidig som hun i sin virksomhet som kvinneforeningsleder brøt med det samme idealet i sin iver i misjonens tjeneste