Kan nanopartikulære formuleringer bedre behandlingen av genitale infeksjoner?

Abstract

Bruk av nanoteknologi innenfor medisin er økende, og mange nanopartikulære såkalte «drug delivery-systemer» er allerede ute på markedet og enda flere er i pipeline. Det er blant annet stor interesse for bruk av polymeriske miceller, dendrimerer, liposomer og polymeriske nanopartikler som nanobærere for legemidler. Potensialet som ligger i bruk av nanoteknologi er fremdeles ikke fullt utnyttet ved lokal behandling av genitale infeksjoner. Seksuelt overførbare infeksjoner er et økende folkehelseproblem. Dette er ofte residiverende infeksjoner, noe som i stor grad skylles ufullstendig behandling. Til tross for at slike infeksjoner kan medføre alvorlige konsekvenser som sterilitet, forstadier til kreft og premature fødsler, finnes det begrensede behandlingsalternativer på markedet. Dagens lokale behandlingsalternativer viser ofte skuffende klinisk effekt, trolig som følge av mangel på optimale farmasøytiske formuleringer. I utviklingen av egnede formuleringer må utfordringer knyttet til slimhinnebarrieren, vaginal pH og fysiologiske forandringer i vagina tas i betraktning. Nanopartikler har vist potensial til å forbedre den kliniske effekten av legemidler, og til å forbedre lokal behandling av vaginale infeksjoner. Denne oversiktsartikkelen diskuterer nanobærere som har vist i publiserte in vitro- og in vivo-eksperimenter og kliniske studier å være lovende systemer til å forbedre lokal behandling av genitale infeksjoner.

Nanotechnology applied to drug delivery shows a great potential, with several nanosystems already on the market and a number of nanocarriers in research pipelines. Among others, polymeric micelles, dendrimers, liposomes and polymeric nanoparticles are of great interest as nanodelivery systems. The potential of nanotechnology in vaginal drug therapy is not yet fully exploited. A major concern of current therapy is the high reoccurrences rate due to incomplete eradication of the infection. Despite the necessity of an adequate treatment and the serious consequences of these infections, such as sterility, formation of precancerous lesions, and premature birth, the therapeutic options remain to be limited. Local treatment continues to disappoint clinically, potentially due to use of inadequate drug formulation. Drug delivery challenges such as mucosal barriers, vaginal pH and local physiological changes need to be taken into consideration when designing delivery systems. Nanocarriers may improve the effect of drugs and vaginal drug delivery. Those shown to be suitable vaginal drug delivery systems, and applicable in therapy of genital infections, are discussed in this review.