Pre-aktiv strafferett som tiltak mot terror. En trussel mot demokratiet?

Abstract

Denne undersøkelsen tar utgangspunkt I problemstillingen:"Representerer pre-akiv strafferett langsiktige og prinsipielle utfordringer for det liberale demokratiet, og hvilke aspekter er det I så fall som utfordres?. Hovedspørsmålet er om pre-aktiv strafferett som tiltak mot terror kan utfordre grunnleggende aspekter I vårt samfunn og endre den norske samfunnsmodellen. Norge kan betegnes som et representativt demokrati som bygger på rettsstatlige prinsipper og liberale verdier; et liberalt demokrati. De norske myndighetene har iverksatt ulike mottiltak i "kampen mot terror". Pre-aktiv strafferett medfører økt statlig maktbruk; blant annet gjennom overvåkning og kontroll. Pre-aktiv strafferett endrer bade strafferettens og forebyggningens karakter. Dette utfordrer grunnleggende aspekter i vår samfunnsmodell. Statlige tiltak mot terror som innebærer maktbruk kan gå på bekostning av borgeres rettigheter, noe som kan gjøre Norge mindre demokratisk. Oppgaven er en teoretisk-analytisk oppgave. Det teoretiske rammeverket i oppgaven er det liberale demokratiet og pre-aktiv jus. Jeg gjør rede for den sikkerhetspolitiske utviklingen fra den kalde krigen frem til møtet med terror slik situasjonen er i dag. Dette for å synliggjøre hvorfor og hvordan terror som trussel har påvirket sikkerhetspolitikken. Jeg redegjør for pre-aktiv strafferett og aspekter som kan utfordres av dette. Jeg drøfter deretter om pre-aktiv strafferett kan tyde på prinsipielle og langsiktige utfordringer for det liberale demokratiet. Jeg har konkludert med at terror som trussel påvirker vårt lovverk og vår samfunnsmodell. Pre-aktiv strafferett utfordrer grunnleggende prinsipper i det liberale demokratiet og kan derfor representere langsiktige og prinsipielle utfordringer for det liberale demokratiet. Men, det kan være for tidlig å si om de prinsipielle utfordringene er varige og blir langsiktige for det liberale demokratiet.