Domstolsprøvelse av dispensasjonsvedtak i strandsonen jf. plan- og bygningsloven § 19-2

Abstract

Temaet i oppgaven er domstolsprøvelse av dispensasjonsvedtak i strandsonen jf. plan- og bygningsloven § 19-2. Problemstillingene knytter seg til domstolsprøvelse av kriteriene som følger av plan- og bygningsloven § 19-2 annet ledd. Det følger utrykkelig av forarbeidene til plan- og bygningsloven § 19-2 annet ledd at domstolene kan prøve forvaltningens konkrete anvendelse av betingelsene som følger av plan- og bygningsloven § 19-2 annet ledd. Selv om domstolene som utgangspunkt har en rettslig adgang til å prøve forvaltningens konkrete rettsanvendelse, er det imidlertid ikke sikkert at de faktisk vil gjøre det. Spørsmålet har ikke vært oppe for domstolene enda. Kompetanse til å foreta full overprøving av forvaltningens rettsanvendelsesskjønn, trenger ikke å være kombinert med plikt. I flere tilfeller der retten har ansett seg selv for å ha full overprøvingsrett av forvaltningens subsumsjon, har de utvist forsiktighet eller tilbakeholdenhet. Hovedproblemstillingen i denne oppgaven er om domstolene bør være tilbakeholdne ved overprøving av vedtak etter plan- og bygningsloven § 19-2 annet ledd. En underproblemstilling er om kompetansen domstolene har til å overprøve forvaltningens subsumsjon, kan være kombinert med en plikt. En annen underproblemstilling er om domstolene kan trekke inn hensynet til miljøinteresser som argument for en mer intensiv prøvelse.