Mukus-penetrerende legemiddelbærere: hvordan modifisering av overflaten påvirker terapeutisk effekt

Abstract

Seksuelt overførbare infeksjoner og andre gynekologiske sykdommer vil man helst behandle lokalt. Hos kvinner er vaginal administrasjon fordelaktig for behandling av nettopp slike sykdommer. Det er flere utfordringer som må overvinnes når farmasøytiske formuleringer til vaginal administrasjon skal utvikles; vagina har en evne til å rense seg selv, det skjer hele tiden fysiologiske forandringer i miljøet i vagina og vaginas slimhinneoverflate prøver å støte fra seg fremmede molekyler. De farmasøytiske formuleringene som skal brukes til vaginal administrasjon må være mukoadhesive slik at retensjonstiden på administrasjonsstedet blir lang nok til å oppnå ønskelig effekt. Målet med denne studien var å optimalisere liposomer for å oppnå forlenget retensjonstid på administrasjonsstedet og muliggjøre lokal behandling med resveratrol. Resveratrol ble inkorporert i liposomer ved hjelp av tynn-film metoden. For å oppnå ønskelig størrelse på liposomene ble liposomsuspensjonen ekstrudert. For å forlenge retensjonstiden til liposomene ble de coatet (overtrukket) med kitosan 0,1 % (w/v). Dialyse ble brukt for å separere fritt virkestoff fra liposomene. Liposomenes størrelse, zetapotensiale og grad av resveratrolinkorporering ble karakterisert, både før og etter liposomene var coatet. In vitro frigjøring av virkestoff fra coatede liposomer ble sammenlignet med frigjøring fra ikke-coatede liposomer, og fritt resveratrol. Kitosan-coatede liposomer viste ganske lik, men jevnere frigjøring av resveratrol enn ikke-coatede liposomer. De mukoadhesive egenskapene til liposomene ble bestemt ut ifra liposomenes evne til å binde seg til mucin. Liposomene ble coatet med 3 forskjellige konsentrasjoner av kitosan; 0,1 %, 0,3 % og 0,6 % (w/v). Ikke-coatede liposomer ble brukt som kontroll. Coating med lavest konsentrasjon av kitosan viste seg å gi liposomene de beste mukoadhesive egenskapene.