Antibiotikaresistens som folkehelseproblem. Hva betyr det i et folkehelseperspektiv?

Abstract

Bakgrunn: Intensjonen med oppgaven er primært å undersøke hvilke konsekvenser antibiotikaresistens har i et samfunn – utgjør det et folkehelseproblem? I denne konteksten er det derfor interessant å ta for seg hvordan resistens påvirker morbiditeten, mortaliteten og økonomien i et samfunn. Sekundært vil det undersøkes om Norge faktisk er et foregangsland når det gjelder bruk av antibiotika i forhold til andre land i Europa.

Metode:

Oppgaven er et litteraturstudium, som baserer seg på et ikke-systematisk utvalg av artikler og rapporter av vitenskapelig karakter. Selve oppgaven er inndelt i to deler. Første del gir et innblikk i hva antibiotikaresistens er og hvordan det oppstår. I tillegg vil oppgaven belyse forbruket og status i Norge – sammenlignet med situasjonen i Europa for øvrig. Siste del av oppgaven omhandler ringvirkningene av antibiotikaresistens, og hvilken betydning den har i et folkehelseperspektiv.

Konsekvensene av antibiotikaresistens:

Majoriteten av studiene viser at infeksjoner med resistente bakterier gir økt morbiditet, mortalitet og økte kostnader – sammenlignet med pasienter som behandles på grunn av infeksjoner med antibiotika sensitive bakterier. Norge har lav forekomst av MRSA, sammenlignet med flere andre land i Europa. Forekomsten i Norge ligger på 1,3 prosent, mens hoveddelen av de europeiske landene ligger på 20 prosent.

Konklusjon:

Litteraturen viser at infeksjoner med resistente bakterier fører til en signifikant høyere morbiditet, mortalitet og økte kostnader enn infeksjoner med antibiotika sensitive bakterier. Disse konsekvensene er en utfordring for samfunnet i dag – og må kunne defineres som et folkehelseproblem. Sammenlignet med resten av Europa har Norge en lav forekomst av resistente bakterier, som MRSA.