Samhandlingsreformen - Har de tre kommunene valgt ulike implementeringsstrategier og hva består forskjellene i? Hva kan eventuelt forklare at de har valgt ulike strategier?
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/10037/9401Dato
2016-05-17Type
Master thesisMastergradsoppgave
Forfatter
Thomassen, ThereseSammendrag
Helsesektoren har generelt sett vært forbundet med lite effektiv drift og høyt overforbruk. Samhandlingsreformen trådte i kraft 01.01.2012, kommunene spiller en nøkkelrolle i forbindelse med innføringen og gjennomføringen av reformen. Selv om det finnes en del retningslinjer og avtaler for hvordan reformen skal implementeres i kommunene, er det stort spenn på hva de forskjellige kommunene velger å gjøre. Jeg ønsker å få svar på om de tre kommunene jeg har valgt ut, har valgt ulike implementeringsstrategier og hva disse forskjellene består i. Videre ønsker jeg å vite hva som eventuelt kan forklare at de har valgt ulike strategier.
For å kunne besvare problemstillingen har jeg foretatt semistrukturert intervju av informanter i kommunene – administrativ og politisk ledelse i kommunen og helse- og omsorgsavdelingen (Rådmenn, ordfører, Helse- og omsorgssjef og politisk leder på Helse). Teori er valgt på bakgrunn av intervju og problemstillingen og består av JP Kotters 8 trinns modell i forhold til implementering og organisasjonsteori. Jeg har også valgt å ta med makt/avmakt, NPM (New Public Management) og tidligere forskning ift. Samhandlingsreformen.
Studiet har gitt meg innsikt i hvor store forskjeller det kan være på kommuner i samme fylke ved implementering av strategier i forhold til Samhandlingsreformen. Og funn tyder på at det følger for lite økonomiske ressurser med pålegg om forbedrings- og endringsarbeid i forbindelse med implementering av reformen og at kommunene i stor grad styres av økonomiske prinsipper og prioriterer grep deretter. Stort arbeidspress på ledere og deres medarbeidere skaper begrensninger for hvor godt prosesser blir fulgt opp og kan resultere i mislykkede prosesser.
Funn tyder på at kommunikasjon mellom foretak og kommunene ikke er optimal og kommunene opplever et makt/avmakts forhold, dette vedkjenner foretaket seg og sier noe om dette under kapittel 5.1.1 “Tror enkelte småkommuner opplever et avmakts forhold på grunn av dårlig økonomi og få ressurser i from av personell “.
Funn tyder på at alle kommunene frykter at det i framtiden vil bli en utfordring å utdanne og beholde kvalifisert personell.
Samfunnet vil fortsette å utvikle seg i et høyt tempo, noe som vil føre til omstillinger i organisasjonene og sette krav til effektivitet og kostnader.
Forlag
UiT Norges arktiske universitetUiT The Arctic University of Norway
Metadata
Vis full innførselSamlinger
Copyright 2016 The Author(s)
Følgende lisensfil er knyttet til denne innførselen: