Klassifisering av svikt i screening blant kvinner fra Troms og Finnmark som fikk diagnostisert livmorhalskreft i årene 2000 til 2014

Abstract

Bakgrunn: Formålet med denne oppgaven var å kartlegge mulig svikt i screeningprogrammet for livmorhalskreft i Troms og Finnmark i perioden 2000 til 2014. Materiale og metode: Datagrunnlaget som er benyttet i oppgaven er hentet fra laboratorieinformasjonssystemet SymPathy i tidsperioden 01.01.2000 til 31.12.2014. Studiepopulasjonen omfattet 188 kvinner i alderen 20-89 år med livmorhalskreft. Kvinnene var bosatt i Troms og Finnmark. Alle plateepitelkarsinomer, adenokarsinomer og blandingstyper ble inkludert i utvalget. Screeningkategorier ble klassifisert i seks kategorier etter deltagelse i programmet, normale prøver i programmet og ulik grad av manglende oppfølgning ved funn i programmet. Denne inndelingen ble revurdert til tre grupper: oppdaget utenfor programmet, oppdaget i programmet, oppdaget etter manglende oppfølgning i programmet. Alder ble kategorisert i 20-44 år, 45-69 år og 70-89 år. Dataene ble analysert i to tidsperioder: 2000-2007 og 2008-2014. FIGO-stadium ble klassifisert i IA, IB, II og høyere. Alle analyser er gjort i SPSS med kji-kvadrattest med signifikansnivå p <0.05. Resultater: Etter de nye klassifiseringene var det en klar sammenheng mellom alder og screeninghistorikk. De eldre kvinnene med kreft hadde i mindre grad fulgt screeningprogrammet enn de yngre kvinnene med kreft. Kvinner med langtkommet kreft (FIGO-stadium II og høyere) hadde i mindre grad fulgt screeningprogrammet enn kvinner som ble funnet i tidlig stadium. Det ble observert en sammenheng mellom økende alder ved diagnose og sannsynlighet for å bli diagnostisert med FIGO-stadium II eller høyere. Kvinner med kreft som ikke hadde fulgt screeningprogrammet stod for 44,1% av krefttilfellene. Over 50% av kvinnene med kreft i studien, ble oppdaget som et ledd i screeningprogrammet. Konklusjon: Ingen eller manglende deltagelse i screeningprogrammet var en av de største årsakene til at kvinner utviklet livmorhalskreft. Det ble også oppdaget manglende oppfølging av unormale celleprøver, forsinket utredning, svikt i behandling av forstadier, og svikt i oppfølging etter behandling. Et screeningprogram med høyere dekningsgrad, adekvat oppfølging av unormale prøver og liten eller ingen forsinkelse i prøvetaking vil kunne effektivisere programmet. Dermed vil flere krefttilfeller kunne forebygges. Screeningprogrammet vil likevel ikke kunne være 100% effektivt med tanke på forebygging av alle krefttilfeller.